17.mai er over og det ble en over all forventning fin feiring. Værgudene smilte til oss selv om nordavinden tok litt av gleden ved å nyte utelivet. Det er årevis siden jeg var i Oslo sentrum på 17.mai så folkelivet langs Karl Johan og nedover mot havnen tok nesten pusten fra meg. Et lite skår i gleden var alt søppelet i gatene – det burde være mulig å sette opp flere søppelkasser. Men blide, smilende og syngende feirende var det masser av og selv om noen var preget av å ha begynt dagen med champagne-frokost og fortsatt med å holde rusen ved like så plaget ikke det oss.
Vi var sammen med svoger Per-Christian på matine på Nationalteateret og det var en flott opplevelse. Da hele skuespillerstaben ble heist opp fra orkestergraven og sang Revolusjonens røst av Rudolf Nilsen satt jeg med en stor klump i halsen. Klumpen ble ikke mindre mot slutten med Norge i rødt hvitt og blått og Ja vi elsker – dette er en dag det er lov å være litt nasjonalistisk. Men vi balanserer syltynt og det må vi være klar over.
Fredag gikk turen til Norheimsund for å besøke datter Gry, svigersønn Bjarte og Lill som hadde kommet hjem for 17.mai-feiring. Det er langt – 51/2 time med tog til Voss og så 11/2 time i bil. Vi var heldige og ble hentet, ellers ville reisen blitt enda lengre og slitsommere for to aldrende seniorer. I tillegg til at det er kjempehyggelig å være sammen med dem fikk vi en fantastisk tur opp til Bondhusvatnet i foten av Folgefonna i strålende solskinn. Som de fleste andre breene i Norge har Folgefonna trukket seg tilbake i løpet av de siste 20 årene så mange turister må nok undre seg over hvor nå denne breen er. Men vi får et lite glimt av den opp fra enden av vannet.
Gry som er lektor på en videregående skole i Norheimsund var spent på eksamen i norsk hovedmål mandag som skulle gjennomføres heldigitalt. Hun, i likhet med andre lærere, har bedt Undervisningsdirektoratet om å ha en plan B, f.eks. i form av eksamensoppgaver på papir i tilfelle… Men nei, direktoratet var så sikre på at alle systemer var på plass at det skulle slett ikke være nødvendig. Vi vet jo hvordan det gikk. Mandag kveld og i hele dag har jeg hørt på Udir beklage og fortelle hvor sikker en slik digital eksamen skulle være og at det som skjedde er sånt som ikke skal skje. Og det skulle være helt unødvendig å ha en back up i form av oppgaver på papir. Men nå har de altså krøpet til korset – på eksamen i morgen blir det oppgaver på papir i tilfelle…..
Digitaliseringen er kommet for å bli og vi er bare nødt til å tilpasse oss den nye virkeligheten. Den som ikke er med vil etterhvert falle helt utenfor så det er bare å stå på. Her i landet er vi blant de fremste når det gjelder digitalisering og stort sett fungerer det bra. Det er mange gode eksempler på velfungerende digitale systemer, som f.eks. Bankvesenet, Helse Norge, Altinn og mange flere kunne en ekspert fortelle oss på NRK i ettermiddag. Men vi er ikke i mål, mye arbeid gjenstår før vi er heldigitale med systemer som bare fungerer perfekt. Det er en fremtid vi neppe vil få oppleve. I mellomtiden får vi henge med så godt vi kan.
Hilsen Ragnhild, enn så lenge litt digital og mye analog