Vinterferie og VM på ski

Det er ingen hemmelighet at jeg lever sammen med en som er godt over middels idrettsinteressert. For å skape balanse i forholdet ser jeg det som mitt ansvar å være litt under middels interessert. Slik er det nok vanligvis, men denne gangen har jeg kapitulert. At jeg skulle være under middels interessert skulle ingen tro hvis de hadde sett meg sitte og bite negler i sofaen mens Jarl Magnus Riiber passerte Wakabe på oppløpet og tok gull i kombinert. Det samme skjedde meg da vi på vei hjem fra tur hørte på radioen at Martin Johnsrud Sundby endelig gikk inn til gullmedalje på 15 km klassisk langrenn. Jeg jublet. Så fortjent – at en blid, hyggelig idrettsutøver som ikke slenger vondord til konkurrentene, men er en teambuilder, endelig lykkes i å få en individuell medalje i et stort mesterskap. Jeg får nesten tårer i øynene og “bøyer meg i hatten” som er et godt uttrykk for disse to idrettsutøverne, Jarl Magnus i starten av karrieren og Martin 13 år eldre på tampen av sin. Som toppen på to strålende VM dager i mitt hode ble det svensk stafettgull – også det så fortjent – så kan jeg kose meg litt for mine svenske aner (svensk mormor).

Så til vinterferien

En halv vinterferie på Krødersiden av Norefjell med den over middels idrettsinteresserte, datter og to barnebarn, henholdsvis snart 11 og 12 år gamle. Fine dager med flotte skiturer i tildels strålende vær og skarpt føre. Fra tidligere å ha gått på ski med barnebarn i rolig tempo ble vi nå hengende etter, 11 og 12 åringene ventet bekymret på mormor og morfar og lurte på hvordan to så gamle skulle klare seg på det skarpe føret. Det gikk jo bra, men det er klart vi ikke er særlig dristige i utforkjøringene lenger så ungdommene bare suste forbi.                                                                        Så sendte jeg den idrettsinteresserte av gårde til Seefeld hvor han hadde noen mentoroppgaver mens jeg dro til den andre siden av Norefjell (Eggedalsiden) for resten av vinterferien med datter, svigerdatter og snart 12-åringen. Fine dager ute og inne, kortspill om kveldene som det seg hør og bør på norsk hytteferie. Det ble igjen noen fine skiturer, en i strålende solskinn uten uhell og en hvor datter gikk overende i råtten snø og vred ankelen. Vinterferien ble derfor avsluttet på Legevakten Bærum sykehus og datter sitter nå med benet i skinne, heldigvis uten brudd. Skal vi se positivt på det så var det bra at dette skjedde på feriens siste dag og at VM på ski kan gjøre dagene litt kortere.

Skiglede også for oss gamle.

I dag er det strålende vær, så vidt kuldegrader og flotte forhold for oss som er glade i å gå på ski. Vi kom oss tidlig ut og var hjemme til innspurten i kvinnestafetten og selvfølgelig gulløpet til JMR.  Hver gang vi er ute på ski forteller vi hverandre hvor glade vi er for at vi forsatt kan og har glede av å bevege oss med ski på beina. Det er ingen selvfølge i vår alder, et fall kan være forskjellen mellom en god alderdom og en alderdom i sykeseng. Så får jeg heller se ut som ei kråke der jeg ploger i selv de slakeste bakkene eller tar av meg skiene i de bratteste. Men jeg skulle ønske at alle unge og middelaldrende kjekkaser ikke suser forbi og skremmer vettet av meg der jeg står og ploger.

Hilsen Ragnhild som håper på å kunne fortsette å gå på ski

 

2 kommentarer
    1. Vet du, bloggen deres er så utrolig forfriskende i en ellers – skal vi si; A4 hverdag? All kunnskapen dere sitter inne med fascinerer meg hver gang jeg leser et nytt innlegg fra en av dere. Et fantastisk ektepar som er en fryd å ha med i bloggehverdagen. Klem, Ann-Kristin.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg