Eller er jeg gammel og sur?
Med fare for å slite ut leserne av bloggen vår med poster om foreldrepermisjonen så prøver jeg meg enda en gang. Grunnen er at jeg har fulgt debatten som har rast de siste månenden på Facebook og i avisspaltene. I tillegg har jeg undret meg over den store oppslutningen en gruppe som går hardt ut mot tredeling av permisjonstiden har fått. I avisene har det vært skrevet mye både for og i mot tredelingen, og debatten har til tider vært meget følelsesladet. Når det skrives at unge mødre tvinges tilbake så alt for tidlig, ja da undrer jeg meg storligen når alt for tidlig er 7 måneder og tvinges slett ikke stemmer for det er mulig for alle å ta 1 års ubetalt permisjon. I tillegg er det mulig å ta ut gradert permisjon inntil barnet er tre år. For å gjøre det klart: vi har en meget raus permisjonsordning med stor fleksibilitet. Det som er skjedd med tredelingen er at far har fått rett til 15 uker permisjon, en-1 uke mer enn han hadde under de rødgrønne og etter at Høyre/FrP gikk tilbake på den reduksjonen de gjorde i 2013 til 10 uker.
Må fedre tvinges til å ta permisjon?
I en kronikk i Aftenposten i dag stilles dette spørsmålet av tre forskere ved Core – senter for likestillingsforskning.
Kronikken er forskningsbasert og saklig og bør leses av alle, både de som ivrer for deling av permisjonstiden og de som er sterkt imot at fedre skal ha øremerket permisjon. Tallene viser tydelig at fedrene tar akkurat så mye permisjon som de får tildelt. Interessant nok var det fedre som ikke hadde tatt ut full kvote som ivret mest for “tvang” og øremerking. Kanskje de ser behovet for mer tyngde i forhandling med arbeidsgivere, noe fedrene som tok full kvote også argumenterte for. Selv om de fleste kvinner føler at tilknytning til barnet er viktig i første leveår så burde ikke det gjøre fedrenes tilknytning mindre viktig. Arbeidsgivere har et ansvar for å få permisjonen til å fungere, både for mødre og fedre. Det er litt underlig at det sjelden snakkes om at mor ikke får ta ut permisjon pga krav fra jobben mens dette er hovedargumentet for fedre som synes det er vanskelig å ta ut permisjon av hensyn til arbeidet. Er det virkelig slik at menns arbeid er så mye viktigere enn kvinners og at menn i mye større grad er uunnværlige på arbeidsplassen? Er det da slik at arbeidsgiverne (ikke alle selvfølgelig) er en bremsekloss for å få en tredeling og øremerket permisjonstid til far til å fungere? Eller er det mødre som fortsatt ser på foreldrepermisjonstiden som sin?
Selvstendig opptjeningsrett for fedre må være neste skritt på veien
Et problem med permisjonsrettighetene er at fedre ikke har selvstendig opptjeningsrett, men er avhengige av at mors inntekt. Dette rammer i stor grad mange innvandrerfamilier og problemet blir ikke løst før far får selvstendig rett til opptjening.
Pisk og gulrot
Det virker som pisk, dvs en lovhjemmel, er helt nødvendig for at fedre (og medmor) skal få sin soleklare rett til å bli ordentlig kjent med barnet sitt. Øremerket permisjon er et godt forhandlingskort både overfor arbeidsgiveren og overfor partneren. Gulroten er mer likestilling i hjemmet, at fedre tar selvstendig ansvar og et sterkere forhold mellom far og barn. Jeg kan ikke annet enn å trekke sammenlikning med Røykeloven, en lov som ble dømt nord og ned av en stor del av befolkningen med trussel om permisjoner og konkurser i utelivsbransjen. Slik gikk det ikke, og i dag tror jeg de aller aller fleste er godt fornøyd med den loven.
Hilsen Ragnhild som håper tredeling, og kanskje etterhvert todeling av foreldrepermisjonen fortsetter å være et viktig velferdsgode.
Problemet er helst at det faktisk ikke er slik at en fastspikret ordning passer for alle familier. Litt mer fleksibilitet hadde nok hjulpet. Nå er det jo også foreldre som er ferdige med permisjonen, ungen ett år og så er det umulig å få barnehageplass “midt i året”. Kontantstønaden hjelper lite for dem som egentlig skulle hatt en full arbeidsinntekt…den er dog bedre enn ingenting, men sterke krefter jobber jo ivrig for å fjerne den.
Det hadde vært flott om ting hang bedre sammen i dette landet. Politikerne opererer med for mange løse tråder, og de bør festes, så ikke ting rakner.
Det kunne ellers ikke falle meg inn å kalle dagens unge mødre for bortskjemte eller kravstore. Jeg synes de er flinke.Det var heller min generasjon, og den før meg, som var “bortskjemte”, vi som kunne gå hjemme i årevis og ta oss av barn og bolig, fordi det var mulig å leve på en inntekt.
Kjære bestemor
Altid glad for gode og gjennomtenkte kommenterer. At vi ikke er helt enige er bare sånn det er. Takk for kommentaren din.