I et innlegg i Aftenposten i dag argumenterer Helseministeren for at alle vi som er bekymret over at bioteknologiloven er gjenstand for vetorett fra et lite kristenkonservativt parti kan ta det helt rolig. Bioteknologiloven er nemlig ikke hugget i stein – den er gjenstand for forandringer som den nye regjeringen skal stå for.
Bioteknologiloven er fra 2003 I en digital verden er 15 år en liten evighet og veldig mye er skjedd på disse 15 årene som lovgiverne kanskje slett ikke hadde oversikt over. Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden. Helseministeren har helt rett i at det er på høy tid å komme med endringer og presiseringer i loven som passer med dagens virkelighet. Han lister derfor opp endringer som regjeringspartiene (og spesielt KrF) kan gå med på. Det dreier seg om å legge til rette for forskning innen gen-og bioteknologi, enklere for familier å få samme sæddonor til flere barn og utvide lagringstiden for befruktede egg. Men det er ikke disse sakene som er årsaken til vår bekymring.
Bioteknologi burde ikke være gjenstand for politisk hestehandel. Det er all grunn til å diskutere grundig hvordan gjøre bruk av den kunnskapen vi har innen bioteknologi. En rekke av disse spørsmålkene har vært gjenstand for langvarige drøftinger blant fagfolk og blant våre politikere. Da Erna Solberg så en mulighet for å realisere drømmen om en flertallsregjering bestående av de fire borgelige partiene, var hun villig til å gå langt i å overkjøre stortingsflertallet og også en stor fraksjon innen eget parti. Eggdonasjon, som nå er satt på vent til KrF forsvinner ut av politikken og regjeringen, har det vært flertall for i Stortinget inntil Granavollenplattformen setter munnkurv på flertallet av Høyres representanter og et Landsmøtevedtak. Eggdonasjon, som i likhet med sæddonasjon kan hjelpe infertile par til å få barn, har selv Høyre tvilt seg frem til å si ja til, inntil Granavollen. Dette er en av våre bekymringer, Helseminister. En annen bekymring er et nei til å gi alle kvinner tilgang til blodprøven NIPT (non invasive prenatal test). Kvinner over 38 år har fått rett til blodprøve for å spare dem for inngrep som fostervannsprøve eller prøve av morkaken. Yngre kvinner som bekymrer seg for om fosteret er friskt har ikke denne muligheten. Jo forresten – har hun god råd kan hun få tatt denne blodprøven ved å reise til Danmark eller Sverige. I Norge kan bare leger ved sykehus som er godkjent av Helsedirektoratet sende denne blødprøven til analyse. Andre norske leger skal ikke ta blodprøve til NIPT for eventuelt å sende til utlandet for analyse. Forstå det den som kan.
Medisinen har flust med etiske dilemmaer. Vi skal ikke stikke under en stol at bioteknologi reiser vanskelige etiske spørsmål. Det er derfor viktig at disse blir grundig gjennomdiskutert og at beslutningstakerne får tilgang til faglige råd. Bioteknologirådet har fungert som premissleverandør til politikerne og slik bør det være. Rådet diskuterer seg frem til en anbefaling til politikerne. Det er ikke alltid full enighet i Rådet, og uenigheten kommer tydelig frem når anbefalingene gis. At politikerne nå til dels på tvers av velfunderte råd skal ta avgjørelser i slike vanskelige spørsmål fordi et lite parti har vetorett er rett og slett utilbørlig.
Helseministeren har ikke beroliget meg og mange med meg. At bioteknologiloven ikke er hugget i stein er jeg glad for. Moderniseringer i pakt med tiden må og skal komme. Men at en så viktig lov for livene vår i dag og fremover ikke skal tåle forandringer som er betydelige for kvinners reproduktive helse er meget bekymringsfullt. Det Sigrid Bonde Tusvik og hennes Handmaid-kledde meningsfeller demonstrerte mot på Slottsplassen var nettopp at kvinners liv og helse blir del av et politisk spill for å oppfylle Erna Solbergs drøm. Det var ikke en demonstrasjon for fosterreduksjon, men mot utidig innblanding i kvinners liv. Det vil vi ha oss frabedt.
Hilsen Ragnhild som ikke lar seg berolige av Helseministeren i Aftenposten
