Boka “Om Gleden ved å gå på ski”

Og, glede er det.

For ett par år siden skrev Yngvar Andersen og jeg boka “Kom i form 60 pluss”.  Vi fikk den gitt ut på Aschehougs  forlag. Vi ble selvsagt kjent med forlagsdirktøren, Kari Spjeldnæs. Hun var skikkelig interessert i boka vår, men tilkjennega aldri at hun hadde ski prosjektet, “På ski, fordi…. Om gleden ved å gå på ski. Forsøk på en beskrivelse.” Hun fremsnakket ihvertfall ikke seg selv!  Boka kom høsten 2018 på Pax forlag. Intet er vel  så flott, som når noen utrykker det du selv mener, på en finere måte enn det du selv makter. Det gjør Kari Spjeldnæs og på skituren igår, sol og flott føre, så  krysset hennes og mine naturopplevelser seg stadig hverandre.

Litt om boka.

Hun beskriver oppveksten med familie-skiturer som var passelig greie. Først i voksen alder kom gleden med skiturer i skogen og på fjellet. Entusiasmen i den lokale skiklubb med datteren som ble en god skiløper, og noen turer med mannen Thomas som ikke syntes skiturene  var noen stor opplevelse, får vi klart for oss. De siste 2 årene har han vært alvorlig syk. Boka preges av kjærligheten og respekten hun har til Thomas. Skogsturene, korte og lange blir opplading av Karis batterier.  Hun forteller om hva hun ser, lukter føler og  møter i skogen, på en slik måte at jeg kjenner at jeg er med på disse turene. Kanskje ikke minst, jeg kjenner igjen terrenget hun vandrer i. Hun er ikke så opptatt av helseaspektet ved skogsturene og det virker helt OK. Den gode følelsen når vi er ute og den gode kroppsslitenhet i etterkant, må være bra nok.

Mye og god skihistorie.

Forfatteren har lest seg grundig opp på skihistorie. Fra funn av de første skiene for omlag 5000 år siden, til Thor Gotaas aktuelle bøker. Hun siterer Eva Nansen med større entusiasme enn mannen Fridtjof. Eva var virkelig en tøff dame og jeg forstår godt hvorfor hun bringes fram som en av dem som løftet frem skilivet for kvinnene fra slutten av 1890 årene. At det går langsomt fremover vil en personlig historie fortelle litt om. Min Ragnhild og jeg skulle gå Marcialonga i 1974 og det gjorde vi. Men først etter at en vakt i startområdet klappet henne på brystet og fastslo at hun ikke var kvinne. Jeg tror han gjorde det med et glimt i øyet. Kvinner skulle egentlig ikke delta.

Det burde være unødvendig å si at dette har vært en god leseopplevelse, Man får rett og slett lyst til å gå en tur med henne i skogen. Det må helst bli uten ski på beina.  Da er det lettere å holde samme “snakkefarten”.

Hilsen Thor-Øistein

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg