Jeg sitter ved en blomstrende syrinbusk og lytter etter den velkjente lyden av summende insekter. Men det summer ikke, eller i alle fall svært lite. Er det fordi hørselen er blitt dårligere nå jeg nærmer meg åtti? Jeg konstaterte for noen år siden at jeg ikke lenger hørte gresshoppene, men det gjorde barnebarna. Så det var nok hørselen. Men altså insektene, ikke hører jeg dem og heller ikke ser jeg noen. Heldigvis fikk jeg øye på en enslig humle som koste seg i syrinblomstene, og jamen så jeg også en til. Men summingen av mengder av insekter i blomstene er det nok slutt på.
Måkeskrikene jeg husker fra tidligere var så inntrengende at selv min dårlige hørsel måtte ha hørt dem. De siste årene har jeg så godt som ikke hørt måkeskrik, rart at jeg skulle savne det, men det gjør jeg. Vi har en liten holme rett utenfor oss som vi da jeg var barn kaldte terneholmen. Der holdt det tusener av terner til, de la egg og passet på ungene sine. De passet så godt på avkommet at de anså oss, når vi badet eller var ute i robåt, for en trussel og stupbombet oss. Det var nesten litt skummelt. En gammel svensk tante som ferierte her sammen med mine morforeldre syntes ternene var så skumle at hun satt med paraply i båten når vi var ute og fisket.
For den gangen fisket vi også og så på det som matauk. Det var først og fremst torsk vi fikk, stor og fin torsk. Nå er torsken fredet fordi bestanden er i ferd med å reduseres dramatisk. Ikke godt å vite om det er overfiske eller forurensing, kanskje en kombinasjon.
Det er vel ingen tvil om at det vi ser skyldes klimaendringer, som igjen skyldes alt for store utslipp av klimagasser i tillegg til de naturlige svingningene som jordkloden alltid har sett. Det er stor enighet om at utslippene må reduseres, nasjonalt og internasjonalt. Hvordan dette skal skje er kilde til mye uenighet, også blant våre hjemliige politikere. For meg var det en lise å høre oljeanalytiker Thina Sahltvedt på Dagsnytt 18 og lese intervju med henne i Klassekampen. Hun ble intervjuet for å kommentere rapporten fra IEA (Det internasjonale energibyrået) som til manges store forbauselse har konkludert med at behovet for fossil energi blir så lite at leting etter nye oljefelt burde opphøre. Sahltvedt var forbilledlig klar og kompromissløs når hun hevdet at vårt, Norges bidrag for å få ned utslippene vil være å stoppe leting etter nye oljefeldt og nøye oss med den oljen vi allerede har funnet. Det var ikke lett for Anniken Haugli i Norsk olje og gass å få frem et annet syn, men hun gjorde så godt hun kunne og det jobben hennes forventer av henne: å fremsnakke norsk olje og gassproduksjon.
Det er ikke vanskelig å forstå at olje- og gassindustrien og annen industri knyttet til leting og boring er bekymret for fremtiden. Ny forskning tyder imidlertid på at utvikling av alternative energikilder krever nettopp den kompetansen oljeindustrien har og at det vil være stort behov for arbeidskraft med nettopp den kompetansen. Selv om det norske oljeeventyret nærmer seg slutten kan vi kanskje se frem til et nytt fornybareventyr? Det er i alle fall å håpe.
I mellomtiden må jeg forsone meg med at jeg ikke hører gresshoppene, at det er alt for få humler i syrinene og spireaen, men at småfuglene synger som aldri før og dem hører jeg.
Hilsen Ragnhild som nyter sommerværet og fuglesangen.
