Gamle gubber, hva nå?

For 66 år  siden møttes vi fire i Universitetshagen i Oslo. Etter en stund ble vi ropt opp og etterhvert geleidet inn til Anatomisk Institutt. Slik startet det med 6 års studier og mer eller mindre 60 års doktorvirksomhet. Til høsten skal vi feire at det er 60 år siden at vi var ferdige doktere. Skal vi være helt ærlige, det tok både halvannet års turnustjeneste og militærtjeneste og ennå noen år før vi var brukbare på “egenhånd”.

Løpet til oss 4 har vært fagmessig ganske så forskjellig, Vi har fordypet oss i virussykdommer, mage-tarmsystemet, barnesykdommer og ungdom som beveger seg mye. Disse forskjellighetene har på ingen måte forhindret at vi har trivdes svært så godt i hverandres selskap. Etter at vi i forskjellig grad har blitt pensjonister, har vi i snart 15 år møttes i Kragerø-skjærgården hver sommer til ett 2 dagers treff. Vi prater, mimrer, spiser god mat, drikker god vin og spiller gammel-manns golf. Dvs., vi har med de spreke konene også på dette, selvsagt.

Nå er vi 85 år, litt pluss-minus og helsa er rimelig bra. Litt “småpell” har det blitt, men det er til å leve med. Hvis noen tror at det blir mye fagprat, så er det fullstendig feil. Vi har ett par ganger tatt opp “de store linjer”, hvordan beholde helsa når vi er gamle. Det er da artig at all forskning viser at “flaks og hell” er den viktigste enkeltfaktoren for at de aldersbestemte sykdommene slår inn senest mulig. I flaks og hell, inkluderes hva slags arv vi drar med oss fra mor og far, at vi i liten grad rammes av alvorlige infeksjoner og ulykker. At vår livsstil er innenfor rimelige grenser, hjelper selvsagt litt på. Men for mange blir det nok bare litt kosmetikk for livsløpet vårt.

Når vi først har blitt så gamle som 85 år, får vi bare la det stå til. Å plage oss selv med evt asketiske livsendringer, er fullstendig fånyttes. Min kloke svigermor, Ebbba, sa at hun foretrakk at forfallet kom nedenfra. Dårlige bein går på ett vis ! Vi har nettopp sett den strålende filmen The Father, med Anthony Hopkins, som handler om en ressursrike gammel mann med tiltagende kognitiv svikt og etterhvert alvorlig demenstilstand. Dét er en tragedie for både mannen og hans oppofrende datter.

Men la oss ta en dag, en mnd og ett år av gangen, så får vi se hva tiden bringer. La det bli endel gleder underveis. Uansett vi begynner å nærme oss vekslingsfeltet på siste etappe,

Ha en god sommer, Thor-Øistein

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg