Flått er ikke flott

Jeg har en spesiell tiltrekningskraft på flått. Når jeg er på Bråtane blir jeg alltid bitt og bruker mye tid til å sjekke og fjerne flått som oftest har ført til en intens kløe, også etter at den er fjernet. Så også i år. Jeg har nesten ikke tall på hvor mange bitte små flåttlarver eller nymfer jeg har fjernet eller måttet få Thor-Øistein til å fjerne når de sitter der det er vanskelig å komme til. For i år ser de flåttene jeg har fått på meg annerledes ut enn tidligere år. De er mindre og ser absolutt ikke ut som de har delikatert seg med mitt sannsynligvis søte blod. Dette har fått meg til å lese meg opp på flåtten, dens livssyklus, preferanser av vertsdyr, utbredelse og aktivitet som smitte- og sykdomsspreder. Dessuten har jeg interessert meg for flått fordi det er blitt alt for lett å skylde på mulige flåttbitt ved litt uklare sykdomssymptomer. Endel laboratorier, særlig i utlandet, har spesialisert seg på flåttbårne sykdommer og stiller langt flere positive diagnoser enn tilsvarende laboratorier her til lands, og dette er ikke ment som noe positivt fra min side.

Flåttens livssyklus                                                                                                                            Skogflåtten som er den absolutt vanligste hos oss, har fire utviklingsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Både larver, nymfer og voksen hunflått suger blod. Hanflåtten prøver også å finne seg et vertsdyr (f.eks. meg), men han suger ikke blod, bare leter etter en hunflått som han kan pare seg med. Hunflåtten trenger masse blod for å kunne legge egg og når hun har fått nok blod, ramler hun ned fra vertsdyret og graver seg ned i bakken hvor hun legger ca 2000 egg. Etter noen uker klekkes eggene og ut kommer larver som er bitte, bitte små. Larven trenger blod for å gå til neste stadium som er nymfe og nymfen trenger blod for å bli til en voksen flått. Utviklingen fra egg til voksen flått kan ta 3 – 6 år. I år har jeg ikke sett noen flått som er stor og blodfyllt slik jeg har opplevd tidligere år. Derfor lurer jeg på om de små flåttene jeg har fjernet er larver eller nymfer. Uansett, de er ekle og de klør.

Flåttbårne sykdommer                                                                                                                          Flåtten i seg selv er ikke farlig, men den kan være bærer av virus eller bakterier som kan føre til sykdom. Det vanligste er Borreliabakterien som kan føre til Borreliose eller Lyme’s disease. Denne sykdommen kan gi forskjellige symptomer som hudforandringer (Erytema migrans), leddplager og nevrologiske symptomer. Omtrent 5% av skogflåtten i Norge har denne bakterien som kan overføres til dyr og mennesker. Det ser ut til at rundt halvparten av dem som blir infisert med borreliabakterien blir syke med borreliose. Diagnosen stilles ved påvisning av antistoffer i blodet.  Det tar imidlertid tid å danne antistoffer så en blodtest tatt kort tid etter flåttbitt har liten verdi. Er det mistanke om sykdom må testen gjentas. Antistofftestene er blitt mye bedre de senere årene, men må alltid tolkes med forsiktighet da en gammel, ikke kjent infeksjon med borrelia kan gi utslag på testen. Ved Erythema migrans (den røde ringen på huden som kjennetegner infeksjon med borrelia) er antistofftesten lite å stole på og det anbefales å behandle med antibiotika på klinisk mistanke.

En mer fryktet flåttsykdom er TBE eller Tick borne encephalitis som er en sykdom i sentralnervesystemet, enten som hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse. Sykdommen skyldes et virus som flåtten kan være bærer av. Forekomsten av TBE-viruset er lav i Norge, men har vært økende de siste årene, sannsynligvis i sammenheng med klimaforandringene. Det finnes en vaksine mot TBE-viruset og de som beveger seg mye ute i naturen i kystnære områder i Agder, Vestfold og Telemark, og Buskerud anbefales å ta vaksinen. TBE-vaksinen beskytter ikke mot Borreliose.

Forebygging                                                                                                                                            Først og fremst, unngå å bli bitt, men det er lettere sagt enn gjort. Det kan være lurt å kle på seg, lange bukser og langermet skjorte på tur i typisk flått-terreng med mye gress, busker og kratt. Når først flåtten sitter der, er det om å gjøre å fjerne den fortest mulig. For å bli smittet av borrelia må flåtten helst sitte i over ett døgn, men TBE-viruset kan overføres raskt etter bitt. Det enkleste er å fjerne den med en flåttpinsett eller bare ved hjelp av neglene på tommel og pekefinger/langemann.

Mediene og flåtthysteri                                                                                                                             Det er ikke sommer uten at de tabloide mediene eksellerer i flåtthistorier: “NN ble invalid etter flåttbitt” f.eks. Noen historier er sanne, men overdrives slik at vi får et inntrykk av at det å ferdes i skog og mark er farlig og at all flått er bærere av virus eller bakterier. Ikke rart vi blir redde. Denne redselen er det noen som benytter seg av. Jeg har blant annet sett annonser for egne flåttklær, klær som flåtten ikke liker? Eller litt lugubre laboratorier som tilbyr diagnostikk til deg som ikke stoler på det svaret du har fått hos fastlegen din. I Norge har vi to spesielt anerkjente laboratorier for flåttdiagnostikk, Folkehelseinstituttet som er referanselaboratorium og Nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer som ligger ved Sørlandet sykehus.

Flått og faren for infeksjon må vi ta alvorlig og bruke de mulighetene vi har til å unngå sykdom. Borreliose er mye hyppigere enn TBE og kan behandles med antibiotika. Mot TBE finnes en vaksine. Det skal heller ikke underslås at det er mulig å ha Borreliose uten å vite at en har vært bitt.

Har jeg tatt vaksine mot TBE?                                                                                                                   Jeg må bare innrømme det – jeg har ikke tatt vaksinen. Det er ikke pga vaksineskepsis, langt derifra, men ren latskap og glemsomhet. Plutselig er flåttsesongen der uten at jeg har startet vaksinering. Men til neste år…. jeg lover. Jeg har selvfølgelig anbefalt vaksinen til barn og barnebarn.

Hilsen Ragnhild som er populær hos flåtten.

1 kommentar
    1. Flått er no skikkelig herk, og ifjor fikk min bedre halvdel og jeg gjennomført vaksinasjon mot TBE. Føles bra å ha gjort det. Tre vaksiner over flere måneder gjør kanskje september til en bra måned for første dose, så bare å sette i gang😉.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg