Nå skal jeg fortelle en historie som på mange måter er utrolig ! Det dreier seg om den norske spydkasteren Marie-Therese Obst som til allés overraskelse kjempet seg til en bronsemedalje i EM i friidrett. Jeg skal også fortelle litt om hekkeløperen Line Kloster, som 34 år gammel endelig lykkes.
Marie-Therese er født i Berlin men vokste opp i Norge. Selv om jeg har vært involvert i friidrett i mange ti-år, har jeg ikke truffet henne. I oppveksten merket hun nok at hun kastet stein og snøball like godt som gutta. Uten denne egenskapen er det umulig å lære seg å kaste spyd. Hun ble så god at hun 19 år gammel ble norsk mester.
Når vi ser et riktig gjennomført spydkast i langsom film, aner vi hvilken belastning dette er på skulder, albue og rygg. Jeg har ennå til gode å møte en spydkaster som ikke har vært gjennom en eller flere operasjoner for å reparere sener og leddbånd.
Fra 2015 til idag har hun hatt flere operasjoner med etterfølgende opptrening. Hun studerte i USA og vant det amerikanske studentmesterskapet i 2023. De 8 mellomliggende årene må ha vært litt av en prøvelse. Hun forteller om depresjoner og hadde det ikke vært en lidenskapelig tro at « god spydkaster vil jeg bli», så hadde det vel raknet.Stø folk rundt er nok uvurderlig som feks spydtrener Paul Solberg.
Når jeg så 28 åringens faste og trygge blikk forsto jeg litt av det hun mener med lidenskap. Å overprestere i selve EM er sjelden vare. Jeg sier bare, sug litt på karamellen og lykke til videre!
Så litt om Line Kloster som jeg har kjent i mange år. I løpet av disse årene har det blitt mange norgesmesterskap på 200, 400 meter og 400 hekk.Målet om å nå internasjonale finaler har det vært verre med. I Roma nå løp hun en glimrende semifinale som hun vant. I finalen ble det nok en overmodig første 200 meter. Men likevel 6 plass. Det steget og rytmen hun nå har, er lovende, og det er hyggelig for en 34 åring. Jeg tror at Line og trener Petar Vukicevic kan glede seg til de neste stevnene.
Med disse 2 historiene har jeg prøvd å fortelle litt om hva tro på seg selv, og en lidenskapelig holdning til det han holder på med, for mange kan føre frem til. God bistand fra folk som tror på prosjektet, hjelper også betraktelig, tror jeg.
Hilsen Thor-Øistein, som ikke var støtteperson denne gangen i Roma.
