For en tid tilbake var vi en week-end på Langedrag for å feire 80-årsdagen til en god venninne. Det ble noen dager med veldig gode opplevelser.

Selve bursdagsfeiringen var storartet med taler, sang og musikk i tillegg til god mat og hyggelig bord. Men både i for- og etterkant fikk vi oppleve mye av det Langedrag og daglig leder (fortsatt) Tuva Thorson har å by på. Kaniner i mengder løp frem og tilbake på tunet, grisen likeså, dvs den stoppet helst for å bli klødd bak øret. Innenfor gjerder med masse plass bodde gauper, reinsdyr, elg og ulv og det var helt tydelig hvilket nært forhold Tuva hadde til alle dyrene sine.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvorfor forteller jeg dette nå? Jo, fordi i går var Tuva gjest hos Vegard Larsen i Drivkraft på NRK P2. Der fikk hun en hel time til å fortelle om livet sitt, om oppbyggingen av Langedrag som Naturpark og leirskole og hva som driver henne til å stå på nærmest døgnet rundt syv dager i uka.

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var hennes tanker om hvordan vi mennesker har fjernet oss fra naturen og dyrene som vi lever sammen med. Da snakker vi ikke bare om kjæledyrene våre som vi etter hvert har begynt å behandle som mennesker og ikke som det de er – dyr. Nei, hun snakker bl.a. om ulven som er en slags “renselsesprodukt” i naturen. Ulven er der for å “ta ut” (som det nå heter) de svakeste individene innen en stamme, som reinsdyr, og derved sørge for at de sterkeste lever videre. Dette har vært ulvens jobb lenge før vi mennesker begynte å holde oss med husdyr.

Det er ikke mange som har truffet på gaupe i naturen, den er sky og ikke lett å treffe på. På Langedrag bor det en flokk som samler seg rundt Tuva når det er foringstid.

Tuva fortalte om den gangen i begynnelsen av 1970-tallet hun som ung naturforkjemper var på møte hvor Gro Harlem Brundtland og Jørgen Randers snakket om “Limits to growth” hvordan kloden vår ikke tåler den vettløse forbrukermentaliteten og forsøplingen med det evige mantraet mer vekst. Og det var over 50 år siden – siden den gang har vi bare fortsatt med vekstfilosofien selv om vi vet det bærer galt av sted. Oljeindustrien skal utvikles, ikke avvikles sier Jonas, for vekst i økonomien må vi ha. Vi har alle et ansvar for å gjøre det lille vi kan for å stoppe denne utviklingen. Så kan vi jo spørre som Gro og Jørgen Randers gjorde for 50 år siden, MÅ vi ha vekst? Hva med å skru tiden litt tilbake og klare oss med det vi klarte oss med på 80 – 90-tallet?som

Tuva Thorson lever som hun lærer, i nær kontakt med naturen, med ville dyr lærer henne sine språk i stedet for at hun skal lære dyrene vårt språk. Vi må tenke oss godt om, trenger vi flere billigproduserte klær som vi bare kaster slik at de hoper seg opp og forsøpler og forurenser? Trenger vi den ekstra utenlandsreisen, shoppingturen til London eller New York? Som Dag O. Hessen sier det, verden er på vippepunktet, hvilken side skal vi falle ned på?

Jeg kan bare anbefale en time i selskap med Tuva Thorson hos Vegard Larsen – den ligger ute på NRK P2.

Med tankefull hilsen Ragnhild