Overskriften henviser ikke til korona – det er ikke den jeg er redd for. Men når ansvarlige politikere viser til at vi skal fortsette å stole på atomvåpenmaktene og tro at de ser på atomvåpen som Tetschner sier “…en teoretisk mulighet, uten noen gang å bli brukt”, da blir jeg redd. Når vår utenriksminister henviser til NATO-medlemskap og at så lenge Russland og Kina ruster opp må også NATO tviholde på sine kjernevåpen, da blir jeg både redd og fortvilet over at NATO-medlemskapet vårt skal være noe politikerne skyver foran seg for å slippe å ta standpunkt.
Vi “feirer” i år katastrofen da hydrogenbomber ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, og gjorde slutt på krigen i Asia med enorme menneskelige lidelser som fortsatt preger Japan. De bombene var nærmest som småting å regne sammenliknet med det atomvåpenarsenalet som en rekke land i Europa, Asia og Amerika sitter på. Og vi vet hva slags ledere som sitter med fingeren på knappen som kan utløse en storkrig. En av dem viste seg frem på TV i beste sendetid i USA, på nattetid her i Europa.
Femtifem tidligere internasjonale ledere, blant dem tidligere statsministere, partiledere og viktige Stortingspolitikere i Norge, står nå frem og trygler verden om å besinne seg, om å støtte et internasjonalt forbud mot atopvåpen. For, som Robert Mood, tidligere forsvarssjef, general og president i Røde Kors, skriver i en kronikk i Aftenposten, et forbud “vil knesette et prinsipp om at atomvåpen er uakseptabelt – humanitært, moralsk og juridisk.” http://Dagens ledere må raskt endre standpunkt om atomvåpen
Når våre tidligere ledere mener at NATO-medlemskapet ikke er til hinder for å underskrive forbudet som er vedtatt i FN, at vårt handlingsrom i NATO er større enn det vi benytter oss av, da bør våre nåværende ledere med Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide i spissen lytte. Det er alt for enkelt å ikke ta et valg om å underskrive. Kanskje ville det bli nødvendig å rettferdiggjøre underskriften overfor Jens Stoltenberg og de andre NATO-landene som sitter på gjerdet. Men den dagen verden virkelig står overfor katastrofen, at en gal leder et eller annet sted trykker på knappen, da blir det ubehagelig å svare på spørsmålet om hvorfor vi ikke gjorde noe før.
Jeg var barn og ungdom under den kalde krigen, den gang var vi også redde selv om trusselen var mye mindre enn den er i dag. Nå må også norske, nåværende ledere våkne og skrive under på FN-traktaten om forbud mot atomvåpen. Mange stater har gjort det, mange, veldig mange nordmenn mener vi også må gjøre det, SÅ GJØR DET.
Hilsen Ragnhild som ikke lenger tror på avskrekking, men på avskaffelse.
