Ikke til å tro.

I slutten av 50-årene ble det ganske mange timer med eksamenslesing på lesesalen på Nasjonalbiblioteket ( dengang Universitetsbiblioteket).  Det gikk bra, men i etterkant huskes nok best hviskende studenter, dårlig luft og at det var lett å sovne. På kort tid har dette stedet blitt en levende kulturinstitusjon med masse spennende arrangementer. Denne gangen “Dobbelttak med fråspark”. Cathrine Sandnes samtalte med forfatteren Thor Gotaas og idéhistoriker og gammel skiløper Gudmund Skjeldal. Gotaas vet det meste om gammel og ny skihistorie og Gudmund, som jeg kjente som ung toppløper, er et levende eksempel på at mange utøvere etterhvert har det ” både i hode og bein”.

Vinter OL i Oslo 1952.

Filmen fra 1952 er nå digitalisert og ga oss bl.a. et fantastisk gjensyn med 50 km. Nesten ikke til å tro, jeg var der ! Løypa var et spor, dette var før maskinkjøring var mulig, løperne ropte “løype” når de skulle forbi. Brå svinger, bratte staup, kvister og greiner var en del av det hele. Løperne ble sendt ut i skauen og kom tilbake etter nesten 4 timer. Hakkulinen som vant ( 3 timer, 33 min og 33 sek) var som de fleste en råsterk skogsarbeider. Hans rekord på skauen var barking med barkespade 300 tømmerstokker på en arbeidsdag. Testing av han på OL-toppen med maks O2, styrkestest, terskelstester, laktattester og løping til utmattelse som gjøres i dag, hadde nok overrasket de fleste idag! Kanskje vi idag er for detaljstyrt, eller er det nødvendig for at vi ikke skal trene ungdommen ihjel?

Toppidrett i maskinkjørte løyper,,,,, og vi andre.

Vi nordmenn elsker at nordmenn vinner i sporet. Det kan seeroppslutningen på TV si mye om. Det er også rimelig å spørre om denne toppidretten er gått for langt. Jeg har vært på endel barnelangrenn de siste årene. Løypene er som i OL og utstyret er topp. Barna er ikke gamle før de har flere typer ski. Drømmen som barna har om å bli som Bjørgen må de få ha? Men den ærlige bestefar håper at denne barneidretten ikke ender opp i toppidrett, det var moro mens det varere og de har blitt glade i skog og mark. Det er himmel og hav forskjellig fra de deilige turene mange av oss har når føret er Blå Swix. Men vi forter oss hjem hvis vi kan se spennende idrett på TV etterpå. Ja, vi er noen særinger.

Litt historie:

 Ski har vært endel av vår historie i mange tusen år. Samene var kanskje de første. Ski ble brukt på jakt og for at vi skulle ta oss fram. Vi begynte å konkurrere på ski utpå 1800 tallet. Skiene var hjemlaget. Vi smurte ikke skiene. Langrennsløperne var oftest karer fra landsbygda med dårlig rå. De kunne gå både 5 og 10 mil for å konkurrere i Oslo. Sølvpokalene de vant ble ofte solgt og kunne bli startkapitalen for USA emigrasjon.

Les bøkene som de 2 har skrevet! De er spennende.

Hilsen Thor-Øistein som fortsatt lever godt med skiturene,,,,, og ski på TV.

Det kan synes som det er skamfullt å være gammel.  I dag brukes mye ressurser på å prøve å skjule alderdommens spor, spor som vi daglig ser bare ved å se på oss selv i speilet. Det jaktes på evig ungdom samtidig som en aldrende befolkning oppfattes som et problem, konferer de stadige hentydningene til eldrebølgen og hvilke problemer den vil medføre. Vi hører om mangel på sykehjemsplasser, mangel på varme hender til å ta vare på oss og fremfor alt, grøss o gru, hvor mye dette vil koste samfunnet. Så hva ville vel være bedre om denne sykdommen, alderdommen, kunne om ikke helbredes så i alle fall flikkes på. Problemene rundt denne tenkningen er tatt opp i siste nummer av Tidsskriftet, av direktøren for senter for seniorpolitikk Kari Østerud og professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen. 

Er det drømmen om evig ungdom og skammen over rynkene som driver oss?                                                                           Den kosmetiske kirurgien har gode kår for tiden og jeg snakker ikke om de kirurgene som arbeider med rekonstruksjon av bryst etter kreftbehandling eller nødvendige reparasjoner etter store skader. Jeg tenker på de som er med på å fortelle oss helt fra ungdommen av, at vi ikke er bra nok, at nesa er for stor eller for liten, brystene for små eller ikke spisse nok eller at vi har noen ekstra kilo som må suges vekk. Når vi blir eldre kommer rynkene og de kan fjernes ved injeksjoner eller en liten lift. Mantraet er at hvis du dør slank og rynkefri i høy alder, da har du vært flink pike.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kampen mot alderdommen er en kamp vi er dømt til å tape – i alle fall hvis vi ikke ønsker å dø unge.                                          Det er selvfølgelig viktig å leve et så aktivt liv som mulig med de begrensninger som ligger i at kroppen eldes. Men det betyr ikke at vi skal bruke penger og energi på et kunstig utseende som ikke rimer med det å være 70+. Penger og energi kan vi bruke på å holde oss fysisk og psykisk i form, gå turer, drive litt styrketrening, lese bøker og pleie våre venner. Så må vi akseptere at alt går ikke like raskt som for tyve år siden og ansiktet vi møter i speilet om morgenen er ikke lenger 30-40 åringens, men som i mitt tilfelle, 76-åringens.

Er evig liv og evig ungdom et medisinsk mål?                                                                                                                              Vi er inne i en tid hvor det meste kan løses ved hjelp av ny teknologi. Vi har fått nye verktøy for gendirigering, for stamcelleteknologi, nanoteknologi og implantatteknologi. Medisinen kan kontrollere de fleste aspekter av menneskelivet og menneskekroppen. Det bedrives museforsøk i stor stil for å se hvordan musene kan bli mer ungdommelige og leve lenger. Det å injisere aldrende mus med blod fra unge mus er bare ett eksempel. Risikoen for en rekke sykdommer øker med alderen, men det betyr ikke at selve aldringsprosessen er en sykdom som skal bekjempes. Vi hilser all forskning om hvordan vi kan være aktive og friske lengre, men det er fordi vi vil bli gamle, ikke for å forbli evig unge.

Hvorfor er vi så redde for å bli gamle samtidig som vi gjerne vil leve lenge?                                                                              Jeg vil spørre som Kari Østerud: Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at aldring er en del av livet? Jeg tror vi lever i en i en tid hvor ungdommen er idealet, vi er ikke målgruppe for noe annet enn Vi over 60 når vi har passert 50. Selv trauste NRK bruker mye ressurser på å prøve og lokke til seg de unge med programkonsepter som vi rister på våre grå hoder av. Og så vet de at de unge for lengst har gitt opp å lytte på radio eller se på lineær TV. Jeg prøver å si til meg selv når jeg ser en rynkete litt grå person i speilet at jamenn skal jeg være glad for at jeg fortsatt er i live, og at hvis jeg blir en del av statistikken skal jeg bli eldgammel – med rynkene mine. 

Hilsen Ragnhild som er glad for å ha blitt gammel

Er snøen en glede i seniorårene.?

Den første snøen har kommet. Den ligger helt nord i Nordmarka og mange steder på fjellet. På Sjursjøen og endel andre stedet er det kjørt opp løyper. Ragnhild og jeg gleder oss til å gå på ski igjen, men for å være ærlige, vi er heldige. Vi har fortsatt brukbar balanse og krefter i kroppen til holde oss på beina. Hvis vi faller, greier vi å komme oss opp igjen.

Mange gir opp skigåing.

I en undersøkelse for noen år siden svarte ca 20 prosent av 70 åringene som tidligere hadde gått på ski, at de nå hadde gitt opp det. Hovedgrunnen var redsel for å falle, ikke istand til å komme opp og beinbrudd som konsekvens. Etterhvert har jeg fått noen av de “frafalne skiløperne” ut på ski igjen. Noen har trent litt mer muskelstyrke og noen har kjøpt seg nye turski med bindinger som er lette å få opp når vi faller. Bindinger som lar seg lett åpne med fingrene er tingen. Bindinger som krever kraftig trykk med staven er umulige. Når vi begynner å bli usikre på om bremseplogen i utforbakkene er tilstrekkelig, så velger vi selvsagt flatt terreng. Det finner vi de fleste steder og hva er vel bedre enn fjellvidda.?

Hvorfor i all verden bør vi ut på ski?

Det har jeg jeg ikke ett enkelt, godt svar på. Jeg må igjen være personlig. Er det et par kuldegrader, fine løyper, sola skinner og vi har hyggelig selskap, da har jeg en barnlig  glede av en skitur. Og da er vi ved poenget, er vi istand til å fortsette med ting som har gledet oss hele livet, så la oss fortsette med det. Det blir kortere turer, vi er forsiktige i det som måtte være nedoverbakker. Jeg pleier å si at jeg tror jeg går like raskt som i gamledager,,,,, men det tar bare litt lengre tid. Apropos glede, jeg har noen venner ( 80-85 år) som har vært på alpinski hele livet og fortsetter med store elegante svinger ned bakkene. Det er nok for de få,, men det er mulig

Snø og is som en plage !

Jeg skal ikke underslå at vi etterhvert som årene går er snømåking, glatte veier og is på trappa en plage. Tursko med pigger evt pigger til å dette på skoene er tingen. Kjøp gjerne de ekstra lange piggene som en del sportsbutikker har. Kommet det nysnø på isen så piggene ikke når ned, er det likevel all grunn til forsiktighet.

Hilsen Thor-Øistein som aldri gir seg!.

Jeg leser i siste nummer av Legeforeningens Tidskrift at the European Academies Science Advisory Board (en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier) har gjennomgått all tilgjengelig kunnskap om homeopati. De er tydelige på at det ikke finnes noe vitenskapelig bevis for at homeopatiske midler er effektive for noen kjent sykdom. Når pasienter mener de har hatt effekt kan dette ha sammenheng med placeboeffekten som vi vet er meget sterk.

Hva er alternativ behandling?                                                                                                                                                    Kort fortalt er alternativ behandling – som det finnes en hærskare av – behandling som ikke er dokumentert og ikke kommer inn under vanlig medisin. Her finnes veldig mye udokumentert, unyttig og kostbar behandling som i beste fall ikke virker og i verste fall er direkte skadelig. 

Hva er homeopati og hvem kan bli homeopat?                                                                                                                 Homeopati bygger på likhetsprinsippet og at likt skal kurere likt, den samme tankegangen som brukes ved vaksinasjon hvor en liten dose av det som utløser en sykdom gis for å fremme immunitet. De homeopatiske midlene er imidlertid fortynnet så sterkt at det ikke er igjen så mye som et fotavtrykk av et molekyl – det er vanskelig å se for seg at det skal kunne ha noen virkning.  Det som imidlertid helt sikkert har en virkning er for en pasient å bli tatt på alvor. En velutdannet homeopat som er medlem av homeopatenes landsforening og har et femårig høyskolestudium bak seg vet mye om sykdommer og pasientbehandling. Hun tar seg god tid og lytter til pasienten. Bare det er nok til at man straks føler seg bedre. I tillegg gir hun råd om livsstil og ernæring – noe vi skolemedisinere dessverre bruker alt for lite tid på. Det er et problem at homeopat ikke er en beskyttet tittel så man kan risikere å komme ut for en halvstudert / egenstudert røver som sannsynligvis vil gjøre mer skade enn gavn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Har vi leger noe å lære av homeopatene?                                                                                                                                  Det viktigste vi har å lære er litt mer ydmykhet i møte med pasienten og hvor viktig det er å bruke tid. For å si det med kollega Robin Holtedahl (Tidsskriftet. Den norske legeforening): “En empatisk lyttende holdning, tidlig etablering av en terapeutisk allianse og mobilisering av positive forventninger er nødvendige forutsetninger for enhver vellykket terapi”. Når vi vet at fastlegene stort sett har 15 minutter til rådighet pr pasient sier det seg selv at det er svært lite tid til å lytte og finne ut hva pasienten egentlig ber om hjelp til. Her skårer homeopater (og noen andre alternative utøvere ) stort. Veldig mange oppsøker fastlegen først og fremst for å få lov til å snakke om sine problemer. Når det ikke gis rom for det, ja så er en alternativ utøver neste skritt.

Er sykdom bare biologi?                                                                                                                                                             Jeg har stor tro på at mye sykdom og helseproblemer er sammensatt og ikke bare ren biologi. Samspillet mellom kropp og sjel må ikke undervurderes i møte med pasienter. Det er faktisk vist at kognitiv terapi kan nedregulere gener som virker proinflammatorisk, dvs gener som understøtter betennelsesituasjoner. Vi må ikke bli så enøyde og evidensbaserte at vi underslår alt som ikke er bevist ved dobbel blinde placebokontrollerte studier. Mye god medisin er bygget på erfaring snarere enn vitenskapelig evidens. På den annen side har jeg ingen tro på at svaret er homeopatisk medikamenter – eller alternative behandlingsmetoder. Jeg tror bare at vi leger i større grad må tenke både biologi og psyke.

Hilsen Ragnhild som er og blir skolemedisiner

Det er ikke spøk å brekke beinet.

Igår var jeg på besøk hos vennen vår som brakk beinet på Kroatia-turen. Hælbeinet som brakk ble først vurdert der nede og nå svært grundig og bra på Bærum sykehus. Behandlings-alternativ var operasjon med skruer, gipsing i flere uker eller rett og slett imobiliering uten bandasjer. Det siste ble valgt. Benet skal nå være uten belastning i 8 uker og det er litt av en prøvelse for en aktiv mann.

Kan vi gjøre noe for at dette skal gå bra?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Sitter han fullstendig i ro blir det svært dårlig muskulatur i beinet og for den saks skyld i hele kroppen. Den generelle form blir også kraftig redusert. Bevegeligheten i leddene og særlig ankelleddet blir dårlig. Vi vet imidlertid mye om opptrening og det kan starte allerede nå. Han beveger seg rundt på krykker og ellers blir det å sitte i ro. 

De konkrete råd er:

Ikke sitte mer en 45 minutter ad gangen. Bare noen minutter opp på krykkene for å gå er nok til at blodsirkulasjonen i den skadde foten kommer i gang. Det dannes ved aktivitet substanser i blodet som rasker på gro-prosessen. Jeg så en undersøkelse forleden som viste at jo mer man trener det friske beinet, jo raskere kommer det skadde seg. Det skal ha noe med en “kryssende innervasjon” å gjøre. Resten av kroppen kan også trenes, kjernemuskulaturen og armene. Det kan gjøres med øvelser med kroppen som egen vekt eller med strikker. Alt dette krever litt innsats men det er det verdt.

Etter 8 uker, er alt bra?

Det vil nok være en overraskelse at leddene i det skadde beinet er så stive, særlig ankelleddet og tærne. Det tar noen uker før gangen er brukbar. Greier man å komme seg ut i svømmebassenget uten å belaste hælen, så kan vanntrening starte tidligere. Mao, det tar nok tid, men det pleier å gå bra til slutt. “Bank i bordet” og håp det beste!

Hilsen Thor-Øistein som skal prøve å følge opp.

I dag skal jeg på boklansering. Professor Anne Spurkland har skrevet boken Immun om kroppens evige kamp for å overleve. Anne ser på immunsystemet med et nytt blikk og har skrevet en bok som er i alle fall lettere å forstå enn mye som tidligere er skrevet om et vanskelig emne.

Immunsystemet er uhyre komplekst og samtidig helt essensielt for livene våre. Derfor er det både trist og litt farlig at alternative krefter bruker uttrykk som “styrke immunforsvaret” for å markedsføre for det meste udokumenterte produkter. Disse produktene har i beste fall ingen effekt i verste fall kan de være skadelige. Påstanden styrke immunforsvaret er grepet ut av løse luften og betyr egentlig “holde oss friske”. Men hva er det som holder oss friske? Jo det er nok litt mer usexy enn produkter som “styrker immunforsvaret”, nemlig måtehold med det meste, ikke røyke, spise sunt, sørge for mosjon, helseregler som har vært gjentatt til det kjedsommelige. Mye mer besnærende er det når vi får presentert en pille eller et pulver som skal sørge for immunforsvaret vårt – mye enklere enn å leve sunt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Immunologi er en ung vitenskap, men et fagområde som utvikler seg raskt. Faget handler om hvordan kroppen beskytter oss mot visse sykdommer, hvordan vi aktivt selv kan beskytte oss ved for eksempel vaksinasjon, men også hvordan immunsystemet av og til misforstår og kroppen går til angrep på seg selv (autoimmunitet). En bok som den Anne Spurkland har skrevet kan gi noen forklaringer og sammenhenger som blir både spennende og nyttige, både for fagpersoner og vanlige folk. Jeg har fått en smakebit som så absolutt gir mersmak. God lesning

Det startet tidlig.

Hippokrates, legekunstens far, sa for 2400 år siden : “Det er ikke nok å spise for å holde deg frisk, du må også ha mosjon”. Dette sa han før kunnskapen baserte seg på såkalte kontrollerte undersøkelser. Men han har nok vært mer enn utmerket observatør, og det er gjerne slik det starter med vitenskapen. Livlegen og elskeren ved det danske hoffet  i 1760 årene, Johan F. Struensee , skrev mye, men også om “fordelene ved mosjon og kroppsbevegelse anvendt som helsebringende middel”. Han hadde nok først om fremst den skandinaviske overklassen i tankene med disse rådene. I Norge var “fysiske aktivitet” heller i overkant for folk flest, for å tjene til det daglige brød.

Styrke trening i “gamle dager”.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

En av de første som lagd treningsapparater var svensken Jons G. Zander (1835-1920). Ja, se på bilde med elegant kledd dame i korsett og krinoliner som bedriver skuldertrening.  Disse apparatene ble solgt verden rundt og det ble starten på helsestudioer. Som seg hør og bør lanserte han også ett motto: “enhver bør bedre sin fysiske form ut fra sine fysiske forutsetninger”. Det er ikke noen grunn til å motsi han på dette. Snarere tvert imot. Litt rart å tenke på at dette startet rundt 1880, mens de første skikkelig studioene kom i gang i Norge for 20-30 år siden med SATS. Samlet er det mellom 4- og 500 000 medlemmer  som nå trener på denne måten.

Bør alle trene på studio?

Takk og pris, de aller fleste av oss greier oss bra med andre  aktiviteter. Det er også grunnen til at Yngvar Andersen og jeg satte oss ned å skrev boka ” kom i form 60 pluss”. Vi prøver å inspirere folk til å komme opp av stolen mange ganger om dagen. Sitter du uavbrutt mange timer om dagen, skal det mye trening til for å motvirke det nedbrytende ved å sitte. Gevinsten ved å bevege seg regelmessig er først og fremst at vi føler oss bedre. At vi blir sterkere for å gjøre det vi har lyst til, er også vesentlig. Dette skal jeg skrive mer om. Men først tur med hunden Pia, og en venn. Til slutt noen armbøyninger.

Hilsen Thor-Øistein

Avisene – alle avisene – er fulle av dem – oktoberbarna. Afghanske barn som fyller 18 år i løpet av oktober og skal sendes “hjem”, DVs til internflukt som det så fint heter. Barn som flyktet fra krig og terror og trodde de hadde funnet et trygt sted å være her i Norge. Men nei da – politikerne på høyresiden med støtte fra AP har i sin visdom bestemt at det ikke lenger er grunn til å ta hensyn til om det er rimelig å deportere barn til internflukt. Det viktigste er at flest mulig blir sendt ut så får det gå som det går med dem. Vi vet at noen ungdommer som er sendt til Afghanistan er blitt drept, men fortsatt heter det at det er trygt å sende barn dit. FN sier at Afghanistan er et av de aller farligste stedene å være for tiden, men det bryr ikke norske myndigheter seg om. Ingen andre land sender så mange tilbake til Afghanistan som vi gjør – det burde ikke akkurat være noe å være stolte av.

Mange engasjerer seg.                                                                                                                                                                        I Trondheim engasjerer ungdommen seg for sine klassekamerater som venter på uttransportering – ikke til Afghanistan, men til Iran. Vergeforeningen roper varsko og prøver å bli hørt, men myndighetene lytter ikke. Folk i Norge er ikke hjerteløse – men myndighetene våre er det. Amnesty roper over hele verden om urettferdighet og bruker nå Norge som et skrekkeksempel på råskap og umenneskelig behandling av flyktninger. Ingenting hjelper.

Skuffet over Arbeiderpartiet.                                                                                                                                                          Jeg har sett på AP som et parti for den lille mann og kvinne, et parti som står opp for de svake. Men ikke når det gjelder flyktninger og slett ikke når det gjelder barn på flukt. Dette skuffer meg umåtelig. Og rimelighetsvilkåret vil de slett ikke gjeninnføre, de vil bare være LITT mindre ivrige på å få oktoberbarna ut. Dessuten hjelper det ikke om AP nå prøver å få en mildere behandling – oktoberbarna vil for lengst sitte på flyet til Kabul når dette behandles i stortinget.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Trandum er som et fengsel – barn skal ikke fengsles.                                                                                                                 Nå sitter livredde unge gutter innesperret på Trandum og venter på deportasjon. Verden rundt oss ser på oss- Norge – som umenneskelige og vi beveger oss på kanten av det som er internasjonal lov men tanke på behandling av barn. Vi burde skamme oss – jeg skammer meg over å være norsk. En ting er i alle fall sikkert – ettertiden vil nok dømme oss. Jeg tenker på alle nordmennene som flyktet under annen verdenskrig etter okkupasjonen, de ble tatt vel i mot i Sverige. Tenk litt over det.

Fine opplevelser på Balkan!

Nå er vi hjemme etter 5 døgn i Krotia med dagsbesøk til Bosnia og Montenegro. Vi er stappfulle av kunnskap og opplevelser, ikke minst takket være vår strålende guide Ulf Andenæs, historiker og tidligere journalist i Aftenposten. Alt i regi av Temareiser, Fredrikstad. Det som engang var Titos Jugoslavia, er nå flere nasjoner. Alt er preget av en historie med gamle kulturer,flere folkegrupper, religiøse motsetninger og en fantastisk variert natur.

Et benbrudd ga litt perspektiv!

Byen Mostar i Bosnia med den gamle broen som Kroatene skjøt ned er bygget opp igjen. På veg fra denne til bussen tok en av oss en snarveg over en tomt med nedbombet hus. Han tro ned i et vel 1 m dypt hull og hælbeinet brakk. Med en gang så det mest ut som overtråkk og med komprimerende bandasje ventet vi med klinikk besøk til neste dag. Rtg og CT rtg viste brudd som vår ortopedi venn gjerne ville operere. Hvor mange dager pasienten måtte bli igjen var usikkert. Vi tok ansvar for å bringe den skadde hjem til Norge, så nå vurderes nærmere behandling her. Vår legevenn der nede hadde nok økonomi litt i tankene også. Godt forsikrete nordmenn er verdifulle.

Medisin og apotek for 800 år siden.

I gamlebyen i Drubovnik ligger et av Europas eldste apotek, etablert i 1317, dvs stort jubileum Iår. Hyllene var fulle av flotte gamle krukker og en eldgammel Pharmakopee eller Pharmakopeia var utstilt. Denne kunne fortelle om hvordan medisiner kunne lages fra planter, urter og ellers ting fra naturen. Men dette var ikke bare gammel historie. Apoteket var åpent og det sto kø av turister for å spørre om råd og tildels med kjøpeliste hjemme fra. Noen av våre venner med personlig erfaring kunne lære meg litt om hudpleie, justering av fordøyelsen, lette litt på tungsinn oa. Det er jo skrevet metervis om dette, så jeg skal ikke si noe mere nå,,,, kanskje senere.

Flott tur og deilig hverdag hjemme. 

Mange timer buss daglig, hotellsenger og litt mye god mat og drikke har også sin pris. Idag har vi vært skikkelig trøtte, vi har hentet hunden Pia ( kfr flott hundebilde ) og i morgen blir det en rolig tur i skogen.

Hilsen Thor-Øistein,,, som hatt det fint!!

Vi er på Tematur, en gruppe på 30, de fleste pensjonister. Det er lange dager fyllt med frakting i buss og vandring i eldgamle byer. Vi har nå vært i Kroatia, Bosnia Herzegovina og Montenegro og har fått fascinerende oppdatering i historien om dette urolige hjørnet av Europa. Slik tur er ikke for pingler, start mellom 7 og 8 om morgenen og sjelden tilbake på hotellet før 19 – 19.30. Desto mer imponerende er det at vi i gruppen har med to utrolig spreke 90-årige damer som ikke på noen måte sinker gruppen, tvert i mot. De spretter rundt og den ene betrodde meg at de begge elsker å gå turer og hun selv elsker å danse. Dette er seniorliv til etterfølgelse!

Vi har vært på tur i tre dager og har tre igjen. Gruppen blir mer og mer sammensveiset, vi stifter nye bekjentskaper og lærer noe nytt hele tiden. Så heldige vi er.

Hilsen Ragnhild i Dubrovnik på tur til Kotor

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå