Avisene – alle avisene – er fulle av dem – oktoberbarna. Afghanske barn som fyller 18 år i løpet av oktober og skal sendes “hjem”, DVs til internflukt som det så fint heter. Barn som flyktet fra krig og terror og trodde de hadde funnet et trygt sted å være her i Norge. Men nei da – politikerne på høyresiden med støtte fra AP har i sin visdom bestemt at det ikke lenger er grunn til å ta hensyn til om det er rimelig å deportere barn til internflukt. Det viktigste er at flest mulig blir sendt ut så får det gå som det går med dem. Vi vet at noen ungdommer som er sendt til Afghanistan er blitt drept, men fortsatt heter det at det er trygt å sende barn dit. FN sier at Afghanistan er et av de aller farligste stedene å være for tiden, men det bryr ikke norske myndigheter seg om. Ingen andre land sender så mange tilbake til Afghanistan som vi gjør – det burde ikke akkurat være noe å være stolte av.

Mange engasjerer seg.                                                                                                                                                                        I Trondheim engasjerer ungdommen seg for sine klassekamerater som venter på uttransportering – ikke til Afghanistan, men til Iran. Vergeforeningen roper varsko og prøver å bli hørt, men myndighetene lytter ikke. Folk i Norge er ikke hjerteløse – men myndighetene våre er det. Amnesty roper over hele verden om urettferdighet og bruker nå Norge som et skrekkeksempel på råskap og umenneskelig behandling av flyktninger. Ingenting hjelper.

Skuffet over Arbeiderpartiet.                                                                                                                                                          Jeg har sett på AP som et parti for den lille mann og kvinne, et parti som står opp for de svake. Men ikke når det gjelder flyktninger og slett ikke når det gjelder barn på flukt. Dette skuffer meg umåtelig. Og rimelighetsvilkåret vil de slett ikke gjeninnføre, de vil bare være LITT mindre ivrige på å få oktoberbarna ut. Dessuten hjelper det ikke om AP nå prøver å få en mildere behandling – oktoberbarna vil for lengst sitte på flyet til Kabul når dette behandles i stortinget.

Trandum er som et fengsel – barn skal ikke fengsles.                                                                                                                 Nå sitter livredde unge gutter innesperret på Trandum og venter på deportasjon. Verden rundt oss ser på oss- Norge – som umenneskelige og vi beveger oss på kanten av det som er internasjonal lov men tanke på behandling av barn. Vi burde skamme oss – jeg skammer meg over å være norsk. En ting er i alle fall sikkert – ettertiden vil nok dømme oss. Jeg tenker på alle nordmennene som flyktet under annen verdenskrig etter okkupasjonen, de ble tatt vel i mot i Sverige. Tenk litt over det.