Jeg håper at den store, gilde motorsykkelen også lar seg avbilde på Facebook. En slik  redskap har jeg ønsket meg hele livet. Nå er det i hvertfall for sent. 150 kg brummende hestekrefter mellom bena på en gammel gubbe kan være farlig, både for meg selv, men også for andre. Men la meg ta noe skritt tilbake i tid. I studietiden kjøpte jeg en brukt Puck skuter. Det var ikke rare greiene. Motoren var svak og den gjorde ikke særlig inntrykk på noen. Gutta med Vespa eller Lambretta sto foran i køen når jentene ble bydd opp.

For vel 40 år siden hadde jeg en kronglete reisevei til jobben. Med bil ble det voldsomme køer både til og fra. En smule urealistisk kjøpte jeg en rask, stor japansk Yamaha motorsykkel. Litt for store sjanser i trafikken med ett par ” nære på” situasjoner, var nok til at jeg ga meg.

Drømmen om slike “macho” greier avtar for de fleste med årene og greit er det. Idag tar jeg helst del i drømmene til barnebarna. De fleste går som kjent gjennom stadier med å bli politi, brannmann, flyger, astronaut osv. Og slik skal det være. Realitetene her i verden kommer for de fleste raskt nok til syne, og drømmene forblir å være drømmer, og bra er det.

Nå om dagen blir jeg fascinert av en 15 åring som vil bli maskiningeniør. Ikke for å gjøre hva som helst, men for å utvikle verdens raskeste racerbiler. Han innser klart av her kreves topp kunnskap med studier osv, og spennende blir det videre løpet. Men la drømmene være der, kanskje det ender opp med en imponerende energisparende motor som går på hydrogen !!

Hva med gamle gubber? Nå passerer jeg snart en rund dag. Egentlig ingen drømmer om fremtiden. Heller at dét meste fortsetter med litt flaks og hell og at vi greier oss  brukbart de neste årene.

Hilsen Thor-Øistein som nå prøver å være realistisk.