Dugnad på golfbanen
Jeg vil skrive litt om det norskeste av alle begreper – dugnad – og hva det betyr for samhold og opprettholdelse av en liten golfklubb. Men først litt om golf og oss seniorer.
Jeg er en elendig golfspiller, men for 25 år siden skjønte jeg at hvis jeg ville se noe til han jeg bor sammen med var golf en nødvendighet. Thor -Øistein har vært ivrig på en rekke idretter, men nå, som 83 åring, er det turgåing, boksing (!) og golf som står igjen. Og selv om jeg som sagt er en dårlig golfspiller har jeg stor glede av å gå sammen med Thor-Øistein og eventuelt gode venner og prøve å treffe den lille harde ballen. Nå innser jeg at golf er et perfekt spill for oss eldre. Selv med nye hofter, knær og andre reservedeler er det fullt mulig å gå en runde eller to på golfbanen. Og den som ikke tror golfspill er mosjon må tro om igjen. En 18- hulls runde tar mellom 4 og 5 timer, og 4-5 timer ute hvor vi går mesteparten av tiden er meget god mosjon.
Golf – en folkesport?
I Sverige har golf alltid vært en folkesport, mens vi her i Norge har rynket på nesen og snakket om rikmannsaktivitet. For ca 30 år siden begynte det å ta av her hjemme, “alle” skulle spille golf. Det ble bygget baner over alt og et mantra var at hvis det skulle bli nødvendig var det ingen sak å grave opp golfbanene og sette poteter. Klart at det ble en overetablering og de tidligere svært kostbare aksjene i en golfklubb blir nå nærmest kastet etter den som vil være med å betale årsavgift.
Samhold og arbeidsglede i en liten klubb
Lørdag var den årlige dugnaden i Gumøy golf, en liten golfklubb som ligger på øya vår, i gåavstand fra Bråtane. 35 kvinner og menn dukket opp med river, hekkesakser, arbeidshansker og pågangsmot. Banen ble frisert og stelt og ser nå enda finere ut, en liten perle i et ferieparadis. Etter 3 timers hardt arbeid med mye smil og latter ble det servert pølser, vin, øl og mineralvann i klubbhuset. Det å gjøre en jobb sammen er viktig for samholdet, vi blir bedre kjent, praten går og alle føler et eierskap til klubben. Gjennomsnittsalderen er godt over ung voksen, Thor-Øistein og jeg er nok med på å dra den oppover. Men dette er en aktivitet og en klubb som gir oss mye glede selv om sesongen er relativt kort. Jeg kan hygge meg med mitt dårlige spill og Thor- Øistein kan konkurrere med seg selv (og også med noen andre).
Hilsen Ragnhild som endelig har forlatt ambisjonene om å bli en bedre golfspiller.
