Vi har vært på det årvisse høstmøtet til Eldre legers forening og som alltid var det to innholdsrike dager med gode og spennende foredrag og hyggelig sosialt samvær med gamle kolleger. Gamle i ordets rette betydning for vi blir (naturlig nok) eldre og eldre. Heldigvis kommer det nye “yngre” krefter til og medlemsmassen øker tross en god del naturlig avgang.

Som sagt, det var to dager med et stort og spennende program. Uten forkleinelse for noen av de utmerkede foredragene og foredragsholderne må jeg få lov til å trekke frem noen helt eksepsjonelt strålende. For noen uker siden samlet kullet som Thor-Øistein tilhørte (1961) seg på Soria Moria for et faglig foredrag og ellers mulighetene til å treffes. Det faglige sto Jarle Breivik for og han var også på programmet til Eldre leger. Det var ikke noe problem å høre ham to ganger, snarere tvert i mot.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Breiviks foredrag het Løsningen på kreftgåten og han ga oss en innsiktsfull innføring i kreftens mange mysterier og om vi egentlig ønsker en løsning. For løsningen ligger nok slett ikke der vi tror – i stadige tekniske nyvinninger. Breiviks konklusjon er at løsningen handler om vårt forhold til døden, at vi står overfor et fundamentalt dilemma: skal vi hengi oss til transhumanismen eller skal vi akseptere døden og fortsette å være mennesker.

La meg kort referere noen av premissene for en slik konklusjon. For å oppklare noe, Breivik er selv en anerkjent kreftforsker og har vært delaktig i noen av de nyvinningene innen kreftbehandling som har ført til at en stor andel av barn og yngre mennesker som får kreft i dag blir helbredet. Bare ta eksemplene blodkreft hos barn og brystkreft hos kvinner som for noen tiår tilbake var sikre dødsdommer har i dag en helbredelsesprosent på over 90. Jeg skal ikke komme inn på problemene ved å være kreftoverlever her.

Men premissene. Kreftforskningen har gjort kvantesprang når det kommer til forståelse, behandling og overlevelse. Likevel er antall nye krefttilfeller hvert år stigende. Hvorfor? Det er bare å ramse opp alt i vårt levesett som kan føre til kreft, røyking, overvekt, forurensing, inaktivitet osv osv. Men kanskje det aller viktigste er noe vi kanskje helst ikke vil behandle oss bort fra, nemlig alder. Kreft er nemlig en alderdomssykdom og en stor del av oss som er blitt så gamle som vi er, 80++, vil dø av kreft. Cellene våre deler seg ustanselig, og hele tiden oppstår det mutasjoner, det vil si forandringer i cellene som blant annet kan føre til kreft. Kroppen har imidlertid systemer til å ta seg av slike celler som er blitt forandret , men disse systemene blir dårligere etterhvert som vi blir eldre og når systemet svikter vil noen muterte celler dele seg ukontrollert og det oppstår en kreftsvulst.

Det er selvfølgelig barn og unge som får kreft og det er tragisk og kan synes urettferdig. Mange, svært mange av disse vil bli friske av sin kreftsykdom og de vil i økende grad ha glede og nytte av kreftforskningen med nye behandlingsmetoder som det mest iøynefallende nå er immunterapi. En behandlingsform som Jarle Breivik selv som medlem av gruppen til Gustav Gaudernack har vært med på å utforme.

Et av hovedpremissene for at vi kanskje ikke ser på løsningen av kreftgåten som så ønskelig som vi tenkte oss er at vi kan ikke behandle oss bort fra at vi en gang skal dø. Vi kan kanskje utsette døden, og det har vi gjort ettersom vi i gjennomsnitt lever mye lengre enn våre besteforeldre og oldeforeldre. Men skal vi stoppe vår dødelighet må vi gå fra å være mennesker til å bli maskiner. “Death does not make sense to me” har Larry Ellison, grundlegger av software Oracle, sagt. Ja, og hva er så alternativet? Å la seg fryse ned (crypreservering) for så å kunne bli tint opp og levende igjen om x antall år?

Breiviks foredrag ga meg og de andre på møtet mye å tenke på. Det er umulig for meg å referere på en lettfattelig måte. Men for dem som er interesserte har han skrevet en bok som heter “Løsningen på kreftgåten”. Jeg har kjøpt den og kan varmt anbefale den som lettlest og tankevekkende.

Jeg kan ikke avslutte dette innlegget uten å fortelle om avslutningen på høstmøtet, førtifem minutter med et fyrverkeri av et innlegg. Svein Tindberg som ga oss smakebiter og forklaringer fra både Markusevangeliet, Abrahams barn og Gudspartiklene. Salen satt som trollbundet og den var like full da han avsluttet som da dagen begynte. Det er ikke vanlig på medisinske møter.

Hilsen Ragnhild