Jeg har ikke møtt noen sterkere enn Oddvar.

Men før jeg går løs på hvor god Oddvar var, en historie om tilfeldighetenes spill. Høsten 1961 ble jeg turnuslege på Orkadal Sanitetsforenings sykehus. Det ble endel trening og noen turrenn på ski. I lokalavisen ble det stadig skrevet om en gutt-unge som gikk styggfort på ski og slo gjerne de som var noen år eldre. Han var fra Hølonda og nysgjerrig som jeg var, dro jeg på et lokalt skirenn og fikk der se Oddvar for første gang Vi så hverandre ikke igjen før ca 1980. Og hva hadde ikke han prestert i mellomtiden? Nå skriver idrettshistorikker Thor Gotaas bok om Oddvar og det blir spennende lesning. Ikke minst fordi at Oddvar har tatt vare på treningsdagbøkene. At en stor 5 mils løper hadde et Max O2 på 84 ml /kg/min, er storveis tatt i betraktning av stor kropp med mye muskler. Mer overraskende er nok 60 m på 7,6,—- 3000 m på 8,,27 ,—- 10 000 på 29,33, alt uten spesielle forberedelser.

At han tålte disse treningsmengdene!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uken 11. til 18. november i 1973 trente han vel 37 timer og det ble ialt ca 540 km. Når jeg ser nærmere på dagsprogrammene er det intervaller og de lange turene går tildels i stor fart. Jeg spør han idag om det ble noen restitusjonsøkter og får til svar at dette var ikke oppfunnet enda. Men i oppkjøring før sesongen startet, kunne det være rom for noen roligere økter når han følte seg sliten. Hadde han ikke sagt det, hadde jeg ikke forstått noe!

“Idrettretsastma er en yrkessykdom for langrennsløpere”.

Dette har jeg skrevet om tidligere og er en veldokumentert sannhet. Flere undersøkelser  viser de som driver utholdenhetsidrett på høyt nivå er disponert for bronkial astma. Dette er uansett om det er svømming, løping eller sykkel,— eller langrenn. Langrennsløperne trener tildeles i sterk kulde og ofte i etterkant av vinterens virusinfeksjoner. Det kan utvikle seg en inflammasjon i luftveiene, en overømfintlighet eller det vi kaller en bronkial hyperreaktivitet. Dette kan føre til at bronkiene blir trangere, dvs en astma-reaksjon er under utvikling. Ca 50 prosent av langrennsløperne på toppnivå får slike problemer, kortere eller lengre perioder og blir avhengig av å bruke astmamedisin. Dette gjelder løpere fra alle nasjoner. Den viktigste medisinen er en inhalasjonsspray som inneholder små mengder kortison  I tillegg brukes en såkalt beta-2-agonist før aktivitet. Det er denne sprayen noen antyder er dop! Men for å si det klart, i vanlig kliniske doser bedrer dette ikke yteevnen utover det normale!

Rammet Oddvar også!

Han har vært temmelig klar på at noen sesonger i slutten av -70 åra ble preget av uforklarlige nedturer. F.eks ikke i toppslag under de Olympiske leker. Etter at astmadiagnosen ble stilt, og behandling ble iverksatt, gikk det bedre.  Hva er det egentlig som gjør en idrettsutøver “likanes? Han er en god vinner og en god taper. Han skylder ikke på noe eller noen og han snakker pent om konkurrentene. Så enkelt et det, men alle er ikke slik.

Hilsen Thor-Øistein som er temmelig klar på at Oddvar hadde vært topp i sporet idag også.