Når du går på Steinerskolen, kan du bli Statsminister i Norge eller bo i hule på Gran Canaria. Det er det siste jeg skal fortelle litt om. Det dreier seg om Marianne som synes det er greit av vi skriver litt om henne.
Selv om man starter livet på Hovseter i Oslo, er det ikke gitt at det fortsetter strømlinjet. Det ble noen kontroverser både her og der, og da var det like greit å melde seg ut. Og veien gikk sydover
Vi traff henne første gang for to år siden, og det meste var som den gang. Hun kom hit i 2014. Hun slo seg ned på i fjellet mellom Puerto Rico og Arguineguin. Da jeg gikk over her første gang for 20 år siden, var dette en plass for søppel- og skrot- deponering. Med årene har hun ryddet opp slik at det har blitt åpne arealer med steinmurer og små hytter. En liten hule i fjellveggen har blitt bygget inn med stein og er boligen til Marianne. I perioder har hun noe bistand av lokalfolk som kan dette med steinmuring uten sement. Slank, muskelsterk og utholdende og preget av sola, greier hun nå alt alene.
Og hvordan går dagene? Stein er det nok av i fjellet og Marianne bygger og pynter med forskjellige installasjoner rundt omkring. Mange turgåere, de aller fleste norske, passerer bord og benker hvor hun stiller ut smykker og annet for salg.
For 2 år siden bodde og jobbet sønnen hennes her på øya. Nå har han og kjæresten flyttet hjem, Marianne skal bli bestemor og reiser en snarvisitt til Norge. Hun sitter i hulen sin og strikker masse til babyen. Da hun først kom igang har det blitt mye, så det er bare kjøpe til egne barnebarn, eller kanskje mer aktuelt oldebarn!
Så er det bare å håpe at samfunnet også i fremtiden har plass til folk som lever utenfor trygdesystemet og andre tilskudd.
Hilsen Thor-Øistein som er litt fascinert