Næringslivet er i krise – en krise som (de aller fleste) er uten skyld i ettersom et lite virus snudde opp ned på det meste både her hjemme og ute. Da Norge ble stengt ned 13.mars så norske bedrifter, store og små hvordan de sto i fare for å forsvinne, bli borte, miste alt som var opparbeidet. Tusenvis ble permitterte og kunne bare håpe på at de hadde en jobb å gå tilbake til på den andre siden av tunnelen, dvs når landet langsomt ville komme tilbake til normalen.
I Norge er vi heldige, vi har et sosialt nettverk og hjelp som andre bare kan drømme om. Staten stiller opp med krisepakker i milliardklassen og permitterte har mulighet for inntekt for å overleve. Og selv vi gamle, som svenskene dessverre glemte, blir tatt vare på så vi ikke skal dø unødvendig av virussykdommen.
Nå åpner landet langsomt opp igjen, folk går tilbake til arbeidet og produksjon som er stoppet opp kan langsomt komme igang igjen. Men problemene er ikke løst, milliarder som er gått tapt skal tjenes inn igjen. Da er det selvfølgelig en god tanke å hjelpe norske bedrifter ved å kjøpe norske varer. Da er det jeg må spørre meg og andre som har greie på det, hva er norske varer? Er det norsk om en bedrift bruker norske råvarer og norsk arbeidskraft mens all fortjeneste sluses ut av landet, gjennom skatteparadiser til internasjonale storinvestorers lommer?
Forleden leste jeg en artikkel som var lagt ut på Facebook om hvordan norske matprodusenter var kjøpt opp av store utenlandske investeringsselskaper og at derved alt overskudd forsvant ut av landet. Problemet var bare at artikkelen var fra 2017 og ved å sjekke litt nøyere viste det seg at dette slett ikke stemmer lenger, for i 2018 ble de nevnte norske merkevarene norske igjen, det norske investeringsselskapet som hadde solgt seg ut, kjøpte seg ut av det britiske selskapet CapVest(som forøvrig er en grisk skatteplanlegger og holder for det meste til i de før nevnte skatteparadisene).
Så hvis vi ønsker å støtte norsk næringsliv (og det gjør jeg) så må vi kjøpe norske varer, produsert i Norge og med norske eiere. Men det er nok fortsatt nødvendig å sjekke om eierselskapene også er norske.
Hva har jeg lært av dette? 1) Tro ikke alt jeg leser på Face (eller andre steder også for den saks skyld) og 2) Selv om noe passer fint med mine fordommer så sjekk litt nøyere før jeg utbasunerer det, f.eks. på bloggen.
Hilsen Ragnhild som klarte å la være å si noe om Equinor selv om det var fristende.
