Roseslottet ble en opplevelse for barnebarna.


I løpet av de siste ukene har vi vært på besøk til Roseslottet på Frognerseteren 2 ganger, først med tolvåringen  Hedda og så igår med Kaspar snart 15 år.

Roseslottet er en imponerende kunst-installasjon. Maleren Vebjørn Sand har malt tilsammen 153 kunstverk. Dominerende er selvsagt de monumentale 3 – 4 meter høye friluftsbildene som viser motiver fra okkupasjonen fra 1940-1945. Nå skal ikke jeg prøve å beskrive hva vi så i kronologisk rekke følge, men heller prøve å gjenskape hva barna lurte på og hva vi prøvde å utdype i tillegg til de fine tekstene som sto ved vært enkelt bilde.

Jeg var 4 år  da nazi-tyskerne den 9 april 1940 kom til Norge. I etterkant kan jeg være i tvil om hva jeg husker og hva som har blitt meg fortalt. Jeg mener jeg med sikkerhet husker store svarte fly som feide over grantoppene i Ski på vei til Fornebu. Der var det et militærdepot og en mindre forlegning. Far mente at det var tryggest å evakuere oss enda lenger ut på landet. Han hadde en skogsdrift i Enebakk og vi ble kjørt med lastebil ut til Brevik gård ved Mjærvannet. Her ble vi i en måned til det skulle bli “roligere”.

Innfallsporten til denne historien her, var bilder av norske familier som flyktet på lastebil og 129 norske soldater i kamp med tyske tropper ved Fossum bro. Fra Mjærvannet til brua over Glomma var det ikke lenger enn at vi hørte krigshandlingene og så lysgranater. Barna spurte naturlig nok om jeg var redd. Tror faktisk ikke det. For en 4 åring på det tidspunkt, var krig og skyting fremdeles et fjernt begrep.

At jødedeportasjonem har fått en bred plass er mer enn rimelig og kan selvsagt bli bakgrunn til noe utdypning. Både enkeltbilder av norske jøder og hus-installasjonen Ellinors hus, kan for oss ikke forbli ukommentert. Ellinor 5 år gammel ble sammen med mammaen sendt med skipet Donau til Stettin og deretter Auschwitz for umiddelbart ført til gass-kammeret. Barna leste historien ved bildene og hva jeg la til husker jeg egentlig ikke. Bare jeg tenker på det, er nok til at føler at “stemmen knekker”.

Slik gikk vi fra bilde til bilde. Hvorfor brant tyskerne ned Finmark og Nord-Troms? Hvorfor ble noen nordmenn nasister og støttet tyskerne? Hvorfor sprengte hjemmefronten fabrikken på Rjukan? Hvordan gikk det med skuespillerne Knut og Sonja Wigert som på hver sin måte var krigshelter?

Og slik gikk det i 2 timer før vi avsluttet med varm Kakao. Vi, datter, 2 barn har opplevd noe sammen. Snakket mye uten at mobilen har vært fremme.

Stor takknemlighet til familien Sand.

Hilsen Thor-Øistein som har hatt enda en fin dag.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg