Mobbing forekommer dessverre overalt. Ungdomsårene er en spesielt sårbar periode og konsekvensene av mobbingen kan bli problematisk. Barneidretten prøver å være inkluderende. Det skal være plass til alle, uansett bakgrunn og ferdigheter. Men slengbemerkninger og nedsnakking kan være nok til at barn gir seg med idrett. Trenere og voksne tilrettleggere har litt av en oppgave. De skal ikke bare være opptatt av å lære barna ferdigheter, men også følge med på hva som skjer mellom barna.
Norges Idrettsforbund og flere særforbund har tatt dette på alvor. Mobbing skal ikke tolereres og det lages egne program for at voksne skal få nok innsikt til å gripe inn.
Mobbing er nok egentlig erting og plaging over tid. Mye skjer på nettet, noen skriver nedsettende om en som burde være kompis. Det tas bilder som distribueres, feks fra dusjen. Det tiskes og viskes og det er utestengelse fra gjengen. Og dette skjer med mange. Opptil en av fire barn og unge føler seg skikkelig plaget. Hvis ikke trener eller andre voksne, ledere og foreldre, griper inn, slutter den som ikke har det bra på trening.
Mobbing finnes overalt i samfunnet og dette gjenspeiles nok i de aller fleste idretter. Etter mange ti-år i disse miljøene, har jeg dog inntrykk av at lagidrettene sliter mest og det protesterer nok heller ikke fotball- og ishockeyforbundet på. «Bruk hue» er et program Telenor har laget i samarbeide på Idretten. Dette kan være et godt verktøy til å få mer innsikt.
Jeg har ofte prøvd å finne ut hva som egentlig har skjedd. Hvordan var det i garderobenf.eks. Det er et mønster at den som blir plaget ikke vil snakke om det. «Det var bare dumt og jeg gir meg», er som oftest det jeg får høre. Dette er en trist avslutning for en 16- åring som har trent daglig og inntil det ble stopp, har har hatt masse glede av sporten.
Frivillighet er grunnbjelken i barne- og ungdomsidretten. Etter hvert er jeg i tvil om dette holder alene. Jeg tror at nøytrale trenere må bistå frivillige foreldre i trenerarbeidet, kanskje særlig med tanke på å forhindre mobbing og utestenging.
Men til slutt, jeg er heldig med å være støttemenneske/lege i en gruppe mellomdistanseløpere i alderen 15-20 år. Klubben (Ull-Kisa) har 2-3 trenere som er profesjonelle. Jeg er temmelig sikker på at tone og samhold, uansett alder, kjønn og hvor du kommer fra, er slik det bør være blant disse ungdommene. Dette rimer også godt med at det kan synes som om friidretten er mindre belastet med mobbing, håper jeg.
Hilsen Thor-Øistein
Ps. Utrolig nok det har vært anmeldt saker hvor foreldre eller trenere har vært mobberne.
