Mange fordommer rundt eldre og sex er i ferd med å forsvinne, men fortsatt blir artikler om dette stort sett ledsaget av bilder med pene par i sekstiårene. Gledelig er det imidlertid at forskning om eldre og sex ikke lenger bare omhandler kvinner og menn rundt 60 år, men følger dem langt opp i 90-årene. For behovet for intimitet og nærhet forsvinner ikke med årene som vi trodde da vi var i tyveårene og så på mennesker rundt femti som utgamle. Og fortsatt er det nok gjengs blant de unge å ikke orke tanken på at gamle mennesker med sine skrukker og etter dagens mål uskjønne kropper kan ha glede av intimitet, ja sogar også samleie. Forskning viser imidlertid det motsatte, gamle mennesker over 80 har fysiske lyster og behov som de ikke er redde for å få dekket hos en partner, eller på egen hånd. I dag gjelder dette i like stor grad for kvinner som for menn, et resultat av endring i kvinners opplevelse av seg selv og kroppen sin etter den nye kvinnebevegelsen på 60 og 70-tallet.

Eldre mennesker som er så heldige å leve i parforhold kan være nær hverandre på mange måter. For noen er klemming, ta på hverandre og ligge inntil hverandre mer enn tilstrekkelig for å dekke behovet for nærhet. For andre er et aktivt sexliv viktig uten at prestasjonene behøver å være som i ungdommen.

Intimitet er imidlertid så mye mer enn det vi kanskje forstår med sex i veldig snever betydning. Nærhet med et annet menneske fysisk og eller psykisk dekker vesentlige behov hos oss mennesker, behov som også kan dekkes ved nære vennskap eller samvær med f.eks. barnebarn. Dette er viktig å tenke på i og med at når vi kommer opp i årene er det flere og flere som blir alene.

Hilsen Ragnhild i sol ved havet i nord