Som nordmenn flest har jeg tillit til politikerne våre og tror at de vil det beste for oss. Men hva er det beste? Se der kan vi være veldig uenige. Mens høyresidens svar på helsetjenestens problemer er «pasientens helsetjeneste» og «pengene som følger pasienten» mener andre at problemene ligger i hvordan politikerne styrer helsetjenesten. Struping av bevilgninger, avbyråkratiseringsreformen som fører til ostehøvelkutt i hele offentlig sektor og fremfor alt foretaksmodellen er alle grep som kan være egnet til å vingeklippe offentlige sykehus og institusjoner.
Det brukes som argument for privat helsetjeneste og private sykehus at konkurranse vil føre til bedre offentlige tjenester og at de private kan tjene som en buffer og ta over når det offentlige ikke makter å holde ventelistene nede. Med andre ord, de som har råd til det eller har investert i en privat helseforsikring kan kjøpe seg ut av køene og dermed kan noen lengre bak rykke frem i køen. Flott, ikke sant? Samtidig kan det private være en mulighet for f.eks. kirurger som nærmer seg pensjonsalder og gjerne vil operere uten alle de andre pliktene en overlege på et offentlig sykehus har. Er det offentlige systemet for rigid til å tilby nedtrappingsmuligheter som kunne hjelpe på ventelistene?
Det som imidlertid er i ferd med å skje er at fristbruddordningen er i ferd med å strupe deler av den offentlige helsetjenesten, spesielt de små helseforetakene, noe som Harald Sunde i Helse Finnmark har advart mot. Når en pasient blir henvist til sykehus for behandling får hen en frist for hvor lenge det er forsvarlig å vente på helsehjelp. Hvis fristen overskrides har pasienten rett til behandling ved annet behandlingssted, og da er det gjerne private firmaer som overtar. Hvem tar regningen? Riktig, sykehuset som ikke har klart å holde fristen. Slik forsvinner pasientene fra det offentlige sykehuset som ikke har noen rettigheter, f.eks. at pasienten føres tilbake til videre kontroller. De private firmaene har full kontroll og kan holde på pasientene så lenge de vil uten å bli kikket i kortene. Den offentlige institusjonen som betaler regningen har en pasient mindre og får redusert bevilgningene. Slik blir det mindre penger til neste års budsjetter og fristene enda vanskeligere å opprettholde. Helse Finnmark har i løpet av åtte år betalt over 70 millioner kroner til private firmaer etter fristbrudd innen psykisk helsevern. Slik blir økonomien enda dårligere, det blir vanskeligere å få leger og sykepleiere til helseforetaket og det blir enda vanskeligere å overholde fristene.
Den andre ordningen som kan ødelegge et sterkt offentlig helsevesen er at pengene følger pasientene og Fritt behandlingsvalg. Etter at denne reformen ble innført for fem år siden har bevilgningene til den private delen av helsetjenesten økt samtidig med at ostehøvelkuttene til sykehusene (de offentlige) gjør økonomien deres enda mer prekær. De store private klinikkene har utenlandske eiere med stor tilgang til kapital og kan skaffe utstyr og lokaler som en sliten sykehuslege på Ullevål eller Haukeland (for bare å nevne noen) bare kan drømme om. Om det blir bedre helsetjeneste av de vakre omgivelsene er vel usikkert. Dessuten kan det synes som om brukermedvirkningen trekkes litt vel langt – hvis pasienten eller brukeren ønsker seg en MR så skal hen jamen få det – selv om indikasjonen er litt tvilsom. Overdiagnostisering og overbehandling er faremomenter der helsetjenesten blir butikk og økonomi og budsjetter styrer over det faglige. I et representantforslag fra Arbeiderpartiet til Stortinget om å stoppe privatiseringen av helsetjenesten stilles det spørsmål om overbehandling i privat helsevesen. Legeforeningen har bedt om en utredning av overbehandling både i privat og offentlig sektor av helsetjenesten.
Det er forskjeller mellom det offentlige og det private som gjør en direkte sammenlikning og konkurranse vanskelig, for ikke å si umulig. Mange av de store offentlige institusjonene har undervisning og forskning som viktige oppgaver, noe som krever mye resursser, både økonomisk og personellmessig. Akuttberedskap og øyeblikkelig hjelp krever vaktordninger og personale som institusjoner uten døgnberedskap unngår.
Jeg betviler kke Bent Høies gode hensikter selv om hans mantra «pasientens helsetjeneste» kan føre til mer privatisering. Det er mange fagre ord og løfter som de færreste kan si seg direkte uenige i. Det er ikke målene høyre- og venstresiden er uenige om, det er midlene. Høyresiden har stor tro på privatisering og konkurranse som et middel til å skape bedre helsetjenester – venstresiden peker på underfinansiering av det offentlige, fare for overbehandling når privatiseringen går for langt og at helsevesenet ikke bare kan styres av økonomi. Det er også på sin plass å minne om at helsetjenester ikke alltid passer inn i en markedstenkning.
Legeforeningen advarer mot utviklingen av et todelt helsevesen – en utvikling vi er på full fart inn i. Et sterkt offentlig helsevesen som sikrer god og lik behandling av alle er en av kjerneverdiene i samfunnet, noe vi må verne om. Når privatiseringen går for langt har vi mye å tape på det.
Hilsen Ragnhild som fortsatt har stor tro på vår offentlige helsetjeneste.
Jeg vil ha det offentlige helsevesenet. Ikke det private. Vil at samfunnet skal sørge for nødvendig utdannelse til de som vil og som egner seg til det, på lik linje med snekker og bussjåfør. Samfunnet skal legge til rette for at vi får utviklet og nyttet våre evner. Som sluttresultat vil vi samlet sett få et bedre samfunn.
Noen ganger vil det føre til sendrektighet i fremdriften, og det må vi leve med. Ikke alt kan være hypereffektivt.
I innlegget hevdes det at vi stoler på våre politikere, men det har de siste 8 vår endret. Råkjør mot helsevesenet og andre deler av vårt sosiale nettverk for å finansiere skatteletter til de rikeste, har vist at vi ikke har et folkestyre.
Veldig enig med deg, vi har tillit, men den begynner å bli tynnslitt. Jeg håper på regjeringsskifte og stopp av privatiseringen.
Jeg ble for en tid tilbake henvist fra min fastlege til en undersøkelse på sykehuset. Fikk veldig raskt time der, men når jeg møtte til undersøkelsen på sykehuset ble jeg av legen henvist til en privatpraktiserende lege fordi jeg da angivelig skulle få raskere undersøkelse. Stor forundring når jeg hos den private møtte den samme legen som hadde henvist meg til seg selv🤪. Dessverre hadde ikke privatlegen riktig utstyr for undersøkelsen, og jeg ble henvist tilbake til sykehuset. Der ble undersøkelsen utført, men jeg kunne ikke få noe svar. Da måtte jeg tilbake til den samme legen, i privatpraksisen😡. Svaret var at jeg var frisk.
Tragikomisk historie, som heldigvis endte godt for min del, men tenk om jeg hadde vært alvorlig syk? Tenk om jeg ikke hadde hatt økonomi til å betale alle egenandelene dette medførte.
Det er utvilsomt på tide med et politisk skifte, og en annen helsepolitikk.
Forferdelig historie, Merethe, som bare understøtter det jeg selv tenker:at det foregår endel som ikke tåler dagens lys. Det denne legen gjorde er forresten ulovlig, å henvise til seg selv. Vi må slå ring om vårt offentlige helsevesen, og ikke la det private få ta overhånd. Får bare håpe at et politisk skifte vil bygge opp under det offentlige, at ikke det private har fått for mye plass.