Dette bildet har ingenting med det jeg skriver om å gjøre. Men jeg synes det er viktig å markere den store støtten Nei til nedleggelse av Ullevål har. Dette bildet er fra da vi var nesten 2000 på Eidsvolds plass. Og enda lytter ikke regjeringen og Kjerkhol. Stor kudos til vår ordfører og hennes appell. Håper mange fikk den med seg.
Ja for det går virkelig i berg og dalbane – litt på privaten og litt i det store fellesskapet som nå befinner seg i Kina. Jeg skrev i et tidligere innlegg om gode vinnere og tapere. Det holder jeg fast ved. Det er lett å smile bredt, juble og klemme når gullet, eller i alle fall medaljen, er sikret. Vanskeligere, mye vanskeligere er det når uhellet er ute og en etterlengtet medalje uteblir. Jeg kan ikke annet enn ergre meg, virkelig ergre meg over sportskommentatorer snakker om at “de går for gull og sølv er nederlag”. Dette gjelder selvfølgelig herrelangrenn – det er der sportskommentarene faller. Men sitatet – sølv er nederlag- stammer fra Kuppern (som alle i vår generasjon kjenner til) og han var på ingen måte en idrettsutøver høy på seg sjæl. Den gang var idrett noe helt annet enn det er i dag. Når vi vet hvor kort det er fra seier til nederlag eller for å bruke en kjent metafor, fra Capitol til den Tarpeiske klippe, er slike kommentarer noe som ikke hører hjemme i kommentatorboksen.
Igjen vil jeg gjerne hylle Jan Magnus Riiber, en av de norske utøvernes aller mest uheldige. Etter en feil og en sprekk i kombinert langrenn hvor han tross korona og isolasjon i 11 dager var favoritt etter et formidabelt hopp, forsvant han ikke sur og lei ut av arenaen. Nei, han hilste på alle, gratulerte lagkameratene og stilte opp på pressekonferanse selv om vi vet hvor lei seg og skuffet han var. Slik opptrer en stor idrettsmann. Nå legger han dette bak seg og ser fremover til nye utfordringer.
Men vi har andre ting å tenke på enn OL – heldigvis. Thor-Øistein begynner å komme seg etter noen helsemessige problemer og det er vi så glade og takknemlige for. At en hyggelig fjelltur med gode venner gikk i vasken er av de små ting i den store sammenhengen selv om vi er veldig lei oss for det. Vi fikk med oss to, ganske rare og annerledes, men spennende teaterforestillinger og en ballett som var helt fantastisk. Teater var Den skinnende byen, i stummende mørke på Torshovteateret , den andre Brannen på Hovedscenen, Nationalteateret med så mye digitale effekter at vi var ganske målløse og undret på hva vi var med på. Min sidemann (ikke Thor-Øistein) sovnet. Mats Ek i operaen tok nesten pusten fra oss i sin virtuositet, fargeprakt og skjønnhet.
Jeg har fått et morsomt oppdrag: Å snakke om blogging og seniorer på et Seniorsenter. Mens jeg forbereder meg til det går jeg gjennom innlegg fra de syv årene siden jeg startet bloggen og de fem årene Thor-Øistein og jeg har blogget sammen. Det er morsomt og spennende å se alle de forskjellige temaene vi har vært innom og hvilken glede vi to har av bloggingen. Flere “gamliser” burde blogge – blogging skal ikke bare være for 25 åringer hvis største interesser er klær og sminke. Vi må vise at det faktisk er et liv etter 70 og at selv vi i 80-årene har noe å bidra med.
Hilsen Ragnhild som igjen ser lyst på livet.
Så fint å høre at du skal snakke om bloggingen deres for flere seniorer. Bloggen deres er så bra, og selv om jeg sjelden kommenterer så følger jeg interessert med på alt dere skriver.
Som oftest er jeg enig i det som skrives, det engasjerer virkelig. Det jeg ikke er interessert i, som idrett,hopper jeg enkelt over 😉.
Jeg prøvde meg med blogg selv, men fikk aldri helt dreisen på det. Derfor er det jo så gøy å følge andres blogger. Det er imidlertid en utfordring å finne gode blogger av og om oss pensjonister.
Du kan godt hilse seniorene fra en trofast følger og si at jeg virkelig anbefaler dem å følge bloggen deres.
Ha en fin kveld.
Så hyggelig, Merethe. Det var morsomt å snakke om bloggen og jeg fikk inntrykk av at noen hadde lyst til å prøve seg selv. Det er også morsomt for meg å skrive på bloggen, men nå i den situasjonen verden er i, har jeg hatt problemer. Men nå måtte jeg jo skrive litt om 8.mars. Veldig glad hver gang jeg hører fra deg.
Hei. Jeg er 48 og er helt enig i at det er bra eldre blogger. Jeg syns denne bloggen er helt topp, så glad for at eldre også blogger, og det som er spesielt interessant er hvordan dere ser på ting, dere som har mye livserfaring fra forskjellige tider. Tenk så mange feil i livet man kan unngå for eksempel, ved å være interessert i historie og å lytte til eldre folk som forteller og deler om stort og smått; det er gull. 🙂
Så hyggelig for oss at du som er ung – i alle fall i forhold til oss- liker bloggen vår. Tusen takk og gode ønsker til deg.