Guilty pleasures

I går strikoste jeg meg med en av mine guilty pleasures, en to timer lang film, nemlig Downton Abbey. Jeg må beskjemmet innrømme at de to timene godt kunne vart lenger og at jeg ikke ville vært ett minutt foruten.

Selvfølgelig er jeg helt enig med Inger Merete Hobberstad i Dagbladet  https://www.dagbladet.no/kultur/derfor-er-downton-abbey-filmen-snobbete/71598485 som kaller filmen snobberi anno 2019 og går til felts mot gammelmodige myter, skjønnmaling av historien og det engelske kongeparet i 1920-årene. Jeg skal ikke engang prøve å bortforklare at de to timene jeg tilbrakte sammen med både de adelige og de kongelige var nettopp, pleasures. Egentlig er jeg slett ingen stor royalist, snarere tvert i mot, men denne filmen så jeg som et eventyr uten særlig kontakt med virkeligheten – et eventyr som jeg altså slukte rått og med stor appetitt.

Jeg drister meg da til å spørre: Er det så farlig da? Er det så ille at vi serveres en historie som i beste fall er litt tidstypisk, i verste fall forskjønner et klassedelt og urettferdig samfunn som vi ikke på noen måte kan gå god for. Kan vi ikke bare akseptere at dette er et eventyr, at dette hører hjemme i en fjern fortid og rett og slett ha det moro med små og store intriger, forelskelser og pomp og prakt. For vi vet jo at bak all glamouren skjuler det seg en samfunnsstruktur i oppløsning og som etter 2. verdenskrig rett og slett ble borte. Det lille som er igjen må britene slite med i form av Brexit.

Guilty pleasures er nettopp guilty fordi vi skal skamme oss litt over dem. Jeg skammer meg ikke over at vi, Thor-Øistein og jeg, brukte en lørdagskveld på kino med Downton Abbey i stedet for å se noe mer lødig eller heller lese en god bok. For det ene utelukker ikke det andre – vi ser mange gode filmer og leser bøker. Men jeg tillater meg altså å fryde meg over noe så virkelighetsfjernt som Downton Abbey eller en skikkelig dårlig, men spennende krim.

Hilsen Ragnhild som har flere guilty pleasures, f.eks. sjokolade.

 

 

2 kommentarer
    1. Så bra dere koste dere, helt uten å føle en av alle de nye skambegrepene😂. Snobbeskam kanskje, eller rojalistskam, eller folkeligskam. Her er det bare å velge å vrake.
      Jeg har ikke sett filmen enda, men skal nok få dem med meg. Jeg så imidlertid siste del av «Last night at the Prom» i går, og både filmen dere så og TV programmet jeg så er vel to sider av samme sak, et folk bundet sammen av sterke tradisjoner, selv om det betyr en kraftig klassedeling. Det som slo meg i går, var hvor mange symboleffekten publikum hadde med. Ingen tvil om at mange mente mye om Brexit, mye flagg, luer med EUstjerner, EUflagg+++.

      1. Takk Merethe – godt at vi av og til kan legge alle verdens sørgeligheter på hyllen og bare kose oss – helt uten skam. Men det som foregår i Storbrittania nå er jamen mer å bekymre seg over, og for noen kanskje å skamme seg over?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg