Å generalisere er en risikoøvelse, men noen utfordringer vil jeg gjerne ta, selv nå midt i 80 årene. “I disse korona tider”, er for tiden den vanligste intro i enhver diskusjon. Det er nettopp dette jeg skal reflektere over.
Når vi går tur langs Elva med hunden Pia er det mange grunner til å se blid og utadvendt ut. Er vi friske, er det all grunn til å smile. Det er kanskje en overtolkning av situasjonen idag, men jeg tror folk er ekstra hyggelige når de møter gamle. Er det ukjente som stopper for å klappe Pia, eller kjente som sier hallo, blir det gjerne en hyggelig prat ut av det. Jeg har valgt å tolke det som ektefølt omsorg når folk spør, “hvordan går det om dagen?”. Det virker som de fleste er interesserte i svaret også.
Så litt om hvordan livet for oss gamle “egentlig” er og hvordan det kanskje vil være det neste året. Våre strålende helse-myndigheter er klare på at noen flokk-immunitet vil vi ikke kunne bygge opp i Norge før vi får en effektive koronavaksine. Alt tyder på et tidsperspektiv på rundt ett år. Det er nå liten smitte i befolkningen og vi er svært så flinke med smitteforebyggende tiltak. Av de få som dør er det fortsatt flest gamle med annen sykdom.
Skal vi være redde for en ny bølge med smitteøkning ? At det blir lokale småbølger med smitte, tror nok de fleste meningsberettigete. Noen stor generell smitteøkning er det få som forventer. Jeg tror vi i så fall har en beredskap som også vil kunne takle dette.
Hva har vårt kjære broderfolk foretatt seg fra mars til nå? Omlag 5300 er døde ( i Norge PR 1. juli 251) og fortsatt dør 40-50 mennesker daglig i Sverige. Vel halvparten er eldre enn 80 år, og mange er på sykehjem. Til å begynne med skyldte man på privatisering av eldreomsorgen, men etterhvert har det vist seg at det er like ille med de kommunale tjenester. Det ser ut til at manglende bemanningsforskrifter og for få fagmennesker er vesentlig. At smittegeneral Tegnell fortsatt ikke har noe godt å si om Norges omsorg for eldre, får vi bare ta til etterretning.
Min far, født i 1900, sa på sine eldre år, “jeg tar en dag om senn”. Arkaisk idag, men vi forstår det. Vi reiser ikke langt. Vi ser familie og nære venner. Vi leser og ser på Nettflix. Fremfor alt, vi går turer og puster dypt. Tilsammen blir ikke dette så galt.
Hilsen Thor-Øistein som også har masse glede av å snakke med barn og ungdom.
Tenker vi må leve riktig vei, som faren di sa, ta en dag av gangen. Alder og risikogruppe, osv. En må leve med tanken i bakhodet, ta hensyn men ikke la situasjonen bli overskyggende. Hadde en ubehagelig periode med redsel for at jeg var i situasjonen der jeg kunne smitte mine foreldre. Heldigvis negativt svar på testen. Mine foreldre bor hjemme, men har besøk fra hjemmetjenesten. Og angående alder, opplever at helsepersonell og folk generelt henvender seg til meg, sjøl om de bare er eldre, ikke bortreist. Far har en lege som alltid understreker at han er gammel mann (96 år), noe far vet utmerket godt sjøl. Jeg tenker at vi har en uforstand i befolkningen, folk er ikke alderen sin. Alle er vi mennesker, med interesser ut fra dem vi er, vi er ikke en gruppe ut fra alder.
Hei Ingvild. Kloke betraktninger.Farlig bare å betrakte oss som en gruppe. Vi er fortsatt enkeltmennesker med alt det innebærer. Håper du og din far på 96 har en bra sommer.
Mvh Thor-Øistein