Julen kommer og går med alle de gamle tradisjonene som vi må ta vare på. Når en av idrettsheltene blåser seg opp på førstesiden av VG og forteller at det julerælet kan han være foruten, han spiser sushi og foreslår Verdenscuprenn på julaften. Bare vent til det blir familie og barn, da må han nok bite i seg de ordene.
Vi er nå kommet til 5te juledag og ingen sier lenger God eller Gledelig jul til hverandre, heller Vel overstått – som om julen er noe vi må pese oss igjennom. Vi har sittet her på vår lille fredelige (enn så lenge) tue her i nord, okket oss over at det er så mye leit i verden og tatt et ribbestykke til. For sånn er livet vårt, vi er oss selv nærmest og skal vi ikke få lov til å glede oss over de nære ting? Jeg synes så absolutt ja, verden blir ikke bedre av om vi gir oss hen til mismot og murer oss inne. Heldigvis går det an å ha to tanker og følelser i hode og hjerte samtidig. Samtidig som vi/jeg gleder oss over familie og gode samvær skader det ikke å sende en tanke til andre deler av verden. En ting vi kunne starte med er kanskje å bremse opp den elleville forbruksfesten som leder opp til julefeiringen. Jeg gremmes over handelstanden som sutrer over at julehandelen ble litt dårligere enn i fjor. Jeg tror de har til salt på julegrøten uten at julehandelen fortsetter å vokse helt ut av proposjoner.
Min jul har vært og er fin. Den startet med familiesamling – dine, mine og våre lille julaften. Dette var JULEN med store bokstaver for Thor-Øistein. Barn, barnebarn, svigerbarn og svigerbarnebarn samlet var selve lykken for ham. Dette er en tradisjon som for meg er verd å ta vare på og det virker som barn og barnebarn føler det samme. Tradisjonen tro ble det også delt ut bøker, bøker som barnebarna hadde uttrykt at de kunne tenke seg å lese og bøker som de “voksne” måtte finne seg i å få det jeg hadde bestemt.
Ettersom det helt frem til i dag har vært mildvær, tåke og regn har mye tid vært tilbragt i sofaen med en bok eller foran adventspuslespillet som i år var så vanskelig at jeg enda ikke har fått det ferdig. Den boken jeg leste ut første juledag var en nyutgivelse av italienske Alba Cespedes Forbudt dagbok fra femtitallet. Hun var en feiret forfatter på femtitallet, feiret som forfatter av “dameromaner” som endel litterære herrer så foraktfullt kaller det. Betegnende nok ble hennes debutroman Dalla parte di lei (fritt oversatt Hennes side av saken) oversatt til norsk med den typiske dameromantittelen En kvinnes kjærlighet. Den beste måten å være helt sikker på at ingen mann ville nedlate seg til å lese den. Heldigvis går verden fremover, boken blir nå nyutgitt på engelsk med tittelen Her side of the story og den kommer kanskje på norsk også. Nå i postfeminismens tid er det lett å lese En forbudt dagbok som en dyptpløyende analytisk, feministisk bok om kvinners liv og mangel på liv på femtitallet. Den har noe å si til oss i dag også om hvordan kvinners arbeid lett kan undervurderes. Jeg tenker også på hvordan min mors bøker på 50, 60 og tildels på 70-tallet ble nedvurdert som dameromaner fordi de handlet om og tok for seg kvinners liv. Forbudt dagbok anbefales på det varmeste, også til menn.
Romjulshilsen fra Ragnhild
Takk for at du fortsetter å skrive på bloggen, Ragnhild. Jeg er én av sikkert veldig mange som har lest og hatt glede av denne i mange år uten noengang å kommentere. En ting jeg ønsket å si til Thor-Øistein – for det var jo ham som oftest skrev – var at han skulle hilse til deg. For du ga meg noen råd som helt fersk lege som ble helt avgjørende for hvordan mitt liv ble. Jeg forteller deg gjerne om det en gang. Godt nyttår fra Charlotte
Kjære Charlotte
Godt nytt år til deg.
Så hyggelig at du leser bloggen. En liten rettelse, dette var faktisk min blogg som Thor-Øistein fikk være med på. Og vi hadde stor glede av å ha bloggen sammen. Vi skrev for det meste annen hver gang, men utrolig nok var det jeg som skrev oftest. Det skulle man ikke tro for mange som deg tror det var Thor-Øistein som skrev mest.
Det hadde vært veldig hyggelig å treffe deg Charlotte, for en kaffe og en liten prat. Hva med en gang det passer for deg i Legenes Hus?
De beste hilsener fra Ragnhild
Kjære mamma! Du skal vite at vi setter så stor pris på Lille julaften. Det ble en veldig fin kveld og at vi kunne minnes pappa med all din god mat. Alt som skjer i verden, gjør at jeg sitter med en bismak i munnen. Vi må være takknemlig for at vi er så heldige at vi bor der vi bor, men blir litt kvalm over at vi har SÅ mye, mens andre har ingen ting. Verden er urettferdig. Må bare håpe at 2025 kan bli litt bedre.
Kjære deg Karoline
Så utrolig hyggelig skrevet av deg Jeg også får litt vond bismak av at vi mesker oss mens andre sulter og fryser. Det vi kan gjøre noe med er å ikke kaste mat og ikke shoppe masse nytt. Hvis vi tar en titt i klesskapene våre så har vi nok så vi klarer oss.
Vi får håpe på mer fred i verden i 2025, men foreløbig ser det ikke lyst ut.