Vi blir anbefalt å bruke magre melkeprodukter, helst skummet melk som drikke og å spise mindre fete oster. Dessuten går anbefalingene på mindre rødt kjøtt. Det skal være bra for helsa vår, samtidig som det er mer klimavennlig
Bakgrunnen for helserådene er først og fremst basert på at rødt kjøtt har uheldige helseeffekter. Det kommer stadig studier som viser at rødt kjøtt øker sannsynligheten for mage- tarmkreft og hjerte -karsykdommer.. Noen arbeider har endog gitt bakgrunn for å tallfeste dette. Sannsynligheten for sykdom øker med 12% for hvert 100 gram inntak av rødt kjøtt pr dag. Anbefalingene vil bli maksimum 350 gr uke som trygt. Dvs. ett til to rødt kjøttmåltider pr. uke.
Hva er det så i dette kjøttet som er mulig skadelig ? Fettet som hovedsakelig er mettet samt jerninnholdet, såkalt hemejern, får skylden. I denne sammenheng, er det viktig å nevne at rødt kjøtt er den viktigste jernkilden vår, når vi står på et blandet kosthold. Unge i vekst og gravide bør ta nytte av dette.
Kjøtt fra gris, sau og geit er også rødt og kommer således under varsomhetsreglene i kostholdsanbefalingene.
Kjøtt fra rein, elg, hjort og rådyr burde i utgangspunkt ikke være annerledes. Men dyr i mye fysisk aktivitet og som beiter i skog og fjell, får en særegen muskulatur. Kjøttet er lite fettmarmorert og det fettet som finnes kan sammenliknes med vi finner i feks torsk/skrei. Artig å vite at kjøttet fra tam- og villrein er ganske ensartet. Vi bør spise mer av dette.
Selv store studier med samme utgangspunkt, kan ende forskjellig. De siste årene har flere studier langt på vei frikjent melkefettet. Noen har gått så langt at det er påstått som sunt for helsa vår. Og i lagrete oster skjer det endringer av fettet til mer umettete fettsyrer.
Kuer i fjøset betraktes av mange som miljø-værsting. Kua raper metan som er delaktig i ødeleggelsen av atmosfæren. Gjemmsnittskua i Norge produserer 8000 kg melk i året. På grovfor (høy ol.) produseres betraktelig mindre melk. Selv om vi produserer kraftfôr ( fra havre,bygg,rug og raps) i Norge, importerer vi omlag 1million tonn fra Syd Amerika. Denne importen av soya,mais osv., er temmelig langreiste, og kan neppe kalles bærekraft. Hvorfor ikke akseptere at kua på norsk for alene produserer mindre melk? For at regnskapet skal gå opp for bonden uten kraftfôr, burde subsidiene økes som et klimatiltak.
Anbefalingene som kommer blir gitt generelt, og så får vi tenke og vurdere litt selv.
Men hvilke slutninger trekker jeg av dette? Jeg vil fortsette å drikke melk, spise ost, spise fisk og kjøtt når jeg føler for det. Reinsdyr-skav er godt og rimelig og lam som har gått ute vår og sommer uten kraftfôr, må være innafor.
Hilsen Thor-Øistein