Vi som arbeider i helsevesenet elsker å gi råd. Alt fra leger og sykepleiere til apotekansatte, vi vil så gjerne dele kunnskapen vår med befolkningen, både spurt og uspurt. En ting vi ikke alltid tenker på er at i en rådgiversituasjon er det en sender (som gir råd) og en mottaker. Derved kan det lett oppstå konfliktsituasjoner som den nylig beskrevet i pressen da en person kom på apoteket med resept på to ulike blodfortynnende medikamenter. Personen hørte den apotekansatte si at du kan ikke ta to typer blodfortynnende samtidig og sluttet følgelig med den ene. Apoteket mener selv at det som ble sagt var at dette ser underlig ut, kan du ikke kontakte legen din igjen. Begge har sannsynligvis rett, kunden hørte at dette stemte ikke og sluttet med den ene medisinen, apoteket følte seg ukomfortabel og formidlet bare dette til kunden. Et godt, men skremmende eksempel på hvordan sender og mottaker oppfatter ting forskjellig.
Rådene vi gir må være tilpasset mottakeren
Når legen gir råd til pasientene sine er ikke alltid rådene godt tilpasset den aktuelle situasjonen. En kvinne midt i 70-årene var til helsekontroll hos fastlegen hvor det ble målt en kolesterolverdi litt i øvre grenseområde. Legen spurte om hun drakk mye melk og spiste mye ost – det kunne være en årsak. Resultatet ble at kvinnen sluttet med melkeskvetten hun hadde pleid å bruke i kaffen og spiste ikke lenger de ostene hun var så glad i. Redusert livskvalitet ofret på rådgivningsiverens alter. Et annet eksempel er en meget gammel dame som døde 93 år gammel. Hun var en ivrig leser av rådgivningsspaltene i ukebladene og skremselspropagandaen mot melkeprodukter. De siste årene hun levde turte hun hverken ha melk i kaffen eller spise noe som inneholdt melkeprotein. Jeg tror ikke det var det som gjorde at hun ble så gammel.
Rådgivning må bygge på en helhetsvurdering
Jeg mener bestemt at den som er best skikket til å gi medisinske råd er legen som kjenner den hun gir råd til, altså en god fastlege, og sykepleiere i samråd med legen. Samtidig må ikke legen fortape seg i forskningsresultater som viser effekt på en gruppe og ikke enkeltmennesker. Ja, forhøyet kolesterol kan føre til hjertesykdom, spesielt hos menn. Kvinner tåler et lett forhøyet kolesterol mye bedre. Samtidig er det forskjell på å foreslå en førtiåring å være litt forsiktig med melkeprotein og å anbefale en syttiåring å slutte med melk i kaffen. Jeg har en amerikansk venninne som bruker olivenolje på brødskiven etter råd fra legen, smør er farlig for syttiåringer! Personale på apotek kjenner godt til legemidler og legemiddelbruk, men de kjenner ikke pasienten som står foran dem med en resept fra legen. Leger har anledning til å fravike anbefalt dosering og vanlig bruk av enkelte legemidler uten at apotekpersonale skal formidle usikkerhet og tvil til pasientene. Det skjer dessverre alt for ofte at en pasient kommer til apotek med resept som personalet sår tvil om. Hvis andre enn legen/eventuelt sykepleieren skal gi helseråd til pasienter, må rådene bygge på gjensidig forståelse og respekt for hverandres fagkunnskaper. Alt for ofte blir iveren etter å være den beste rådgiveren (og helst bedre enn legen) i veien for det som er best for pasienten.
Skadelige råd
Det finnes en rekke virkelig skadelige råd, men dem er det ikke helsepersonell som står for og er ikke tema for denne posten. Jeg kan bare nevne anti-vaksine kampanjer og melk-glutenfrykten som kommer fra ikke medisinske grupper. Det er tema for et annet innlegg.
Hilsen Ragnhild som har lært hvor forsiktig man skal være med å gi råd