Jeg har vært på vårmøtet til Eldre legers forening i Bergen. Foreningen for leger 65+ er fortsatt livskraftig med gode og spennende møter over flere dager to ganger i året og kveldsmøter i Legenes hus i Oslo vår og høst. Det faglige innholdet er variert og gir oss innblikk i nyere forskning og utvikling innen medisinen, en utvikling som går lynraskt og må være vanskelig å henge med på også for dem som fortsatt er yrkesaktive. Møtet i Bergen var en suksess med en passe blanding av faglig påfyll og kulturelle innslag.
På vårmøtet er det også årsmøte med de vanlige postene årsmelding, regnskap og budsjett. Denne gangen var det også et forslag fra styret om en navneendring for foreningen fra Eldre legers forening til Seniorlegeforeningen. Forslaget var forberedt med en spørreundersøkelse blant medlemmene, vi fikk egentlig aldri vite hvilke svar spørreundersøkelsen ga. Styret hadde en tydelig forventning om at forslaget skulle gli glatt igjennom med applaus og uten diskusjon. Der hadde de foregnet seg. Det kom innsigelser fra salen – et så viktig spørsmål måtte kunne debatteres. Det ble ingen debatt, men tydelige innlegg mot forslaget som ikke fikk det nødvendige 2/3 flertall ved avstemningen og et skuffet styre måtte erkjenne nederlag.
Hva var argumentene for en navneendring? Det viktigste argumentet fra styrets side var at yngre kolleger, dvs kolleger mellom 65 og 80 år slik jeg ser det, synes det er så belastende å kalle seg eldre at de vil ikke være med i foreningen, men hvis de kunne kalle seg seniorer ville det være mye bedre. Dette synes jeg og flere med meg er med respekt å melde bullshit. For det første har foreningen ikke fått færre medlemmer ved naturlig avgang (som er nokså vanlig i vår alder) for medlemstallet har økt betraktelig de siste par årene, fra 5-600 til 1100 i april i år. Foreningen lever altså godt med sitt godt innarbeidete navn. Men det verste er, synes jeg og mine meningsfeller, at en oppegående forening som Eldre legers forening skal bidra til alderismen som vi har nok av i samfunnet og vise at det å kalle seg eldre er belastende og må for all del skjules. Det kan godt tenkes at noen 65-70åringer ikke synes de er gamle nok til å være med i vår forening, så dem om det. Personlig synes jeg ordet senior er blitt helt innholdsløst når 29 åringer kalles seniorrådgiver i en herværende bank. Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med at styrets forslag falt og at vi fortsetter som stolte eldre. Styret var tydelig meget forbauset over utfallet, jeg tror de hadde forventet en seier på walk over uten debatt.
Etter noen innholdsrike og spennende dager i Bergen, også med tid til å besøke Rasmus Meyers samlinger som er noe av det mest imponerende som finnes innen private kunstsamlinger, dro jeg videre til Norheimsund for å besøke datter Gry. Det ble noen veldig fine dager der hvor Hardanger viste seg fra sin aller beste side med strålende sol og fruktblomstringen på topp. Bildet over denne teksten viser nesten fullmåne over Folgefonna på kvelden etter utemiddag til klokken 21. Ikke dårlig i begynnelsen-midten av mai.
Avslutningsvis må jeg si noen godord om Haukeliekspressen, buss fra Norheimsund til Oslo med innlagte pauser og behagelig sitteplass. Hvorfor stresse med fly når tog og buss er så mye mindre stressende og mer behagelig? Jeg tok tog til Bergen og må si at det er behagelig på alle måter, men jeg savner den gamle restaurantvognen. Hvorfor ikke ta opp konkurransen med flyene med en behagelig reise sammen med mulighet for god mat og drikke? Kafeteriane på togene er langt fra noen højdare.
Hilsen Ragnhild som nå ikke skal ut og reise på en lang lang stund