Mandag 16.april skjedde det. Etter en fantastisk, men kald påske fikk vi en kald og våt uke, en uke vi nesten ikke trodde på at det skulle kunne bli vår igjen. Men så var våren der. Solen skinte, gradestokken arbeidet seg oppover og svarttrosten sang av full hals. Samme dag kom alle bussrutene vi bruker med nye elektriske busser og som toppen på det hele får jeg rabatt på alle bussreisene mine, mer rabatt jo mer jeg reiser. Jamen er jeg/vi heldige som bor i Oslo. Disse tre dagene er det blitt varmere og varmere, vinterklærne legges bort og sommerklær kommer frem. Akerselva går som rene Niagara, så snøsmeltingen er nok i full gang. I løpet av disse dagene er det blitt grønt på busker og trær og det som var skittengrå gressmatter begynner også å grønnes med små tuer av scilla og gullstjerner. Verandakassene har fått nytt liv med stemor og påskeliljer og stuen vår ser ut som et drivhus med tomatplanter og basilikum i mengder. Ja nå er våren her, for vi er optimister, når våren først viser seg håper og tror vi den er kommet for å bli.
Men ikke alle kan glede seg i det fine vårværet. I dag leser jeg i Klassekampen om Rukshana som bor en halvtimes vei utenfor Oslo med mann og to barn. Begge tilhører den afghanske minoriteten hazara. Mannen kom til Norge, søkte og fikk asyl i 2003 og Rukshana fikk innvilget søknad om familiegjenforening i 2012. Siden har hun lært seg norsk, er i fast jobb og engasjerer seg i nærmiljøet, skole og barnas fritidsaktiviteter. I påsken fikk Rukshana et brev fra UDI med beskjed om at oppholdstillatelsen var trukket tilbake og hun måtte forlate landet innen 24.april. Begrunnelsen er at UDI har mistanke om at hun egentlig er pakistaner og ikke afghaner.
Rukshana er født i Afghanistan, men familien dro over grensen til Pakistan pga forfølgelse da hun var 3-4 år. Minoriteten hun tilhører er forfulgt og utsettes for overgrep både i Afghanistan og Pakistan. Når Rukshana sier hun ikke har pakistansk pass sier UDI at det kan hun skaffe seg. Hvorfor skal hun det da hun hadde et Afghnsk pass?
Slik jobber UDI. Man kan få mistanke om at deres viktigste oppgave er å gå alle gamle søknader og innvilgete oppholdstillatelser etter i sømmene for om mulig å oppspore feil og mulighet for å sende noen ut av landet. Det snakkes om lang saksbehandlingstid for søknader om familiegjenforening og oppholdstillatelser, ikke så rart når så mye ressurser brukes på å mistenkeliggjøre dem som allerede er her.
Rukshana kunne da hun søkte om familiegjenforening legge frem afghansk pass og fødselsattest. UDI tror at papirene er falske. Det er altså slik at når UDI har mistanke kan det bli fatalt for slike som Rukshana, Rukshana sier noe annet, men blir ikke trodd. UDI skal vi imidlertid tro på, når de har en mistanke.
Det dreier seg her om en afghansk kvinne som har bodd i Norge i ti år, snakker norsk og er i fullt arbeid. Hun har mann og barn som er norske statsborgere og er godt integrert i det norske samfunnet. Og hun skal altså kastes ut pga av en mistanke, jeg gremmes og skammer meg over hvordan vi som samfunn behandler andre mennesker.
Er ikke til å forstå mange ganger hvordan samfunnet vårt fungerer. Har sett noen helt idiotiske saker her i området også, av gode mennesker som ikke får lov å bli værende i Norge, selv om barna deres er her.
og enda mer idiotisk og uforståelig at justisdepartementet nekter UDI å slutte med all gravingen i gamle saker og la de som har vært her lenge få lov å bli. Særlig skulle det gjelde familier med barn.