Er legeyrket blitt så teknifisert at legekunsten forsvinner?

Moderne medisin har et utall av tekniske hjelpemidler å benytte seg av, så mye at den viktige samtalen mellom lege og pasient ofte erstattes av blodprøver, et utall forskjellige typer bilder (røntgen, CT, MR osv) og annen finurlig teknikk. Ikke et vondt ord om denne viktige medisinske utviklingen, men den må brukes med fornuft og ikke erstatte samtalen og den fysiske undersøkelsen som nødvendiggjør at legen faktisk kler av pasienten og undersøker henne fysisk FØR hun bestiller blodprøver og bildediagnostikk.

Et eksempel fra min egen bekjentskapskrets fikk meg til å grunne over dette spørsmålet. En eldre kvinne, ikke fullt så gammel som jeg er, men allikevel eldre sklir, faller, tar seg for med venstre hånd og får voldsomme smerter i underarmen og hånden, smerter som nesten får henne til å svime av. Hun blir undersøkt av en venn som synes dette minner sterkt om et typisk håndleddsbrudd. Hun oppsøker en legevakt og blir tatt hånd om av en lege (mann). Han forordnet røntgenbilde og der kunne han ikke se noe brudd. Konklusjonen var: Det er ikke noe brudd, bare dra hjem og ikke bruk hånden. Det ble ikke gitt noen veiledning i hvordan avlaste og hun fikk ikke en gang en støttebandasje. Hadde legen gitt seg tid til å snakke med damen og undersøke armen skikkelig ville han nok ha vurdert muligheten av at det her forelå en meget stor sannsynlighet for at det var et brudd, og  hjulpet henne med en bandasjering som kunne hjelpe til å holde armen i ro.  Han kunne også åpnet for at hvis smertene ikke ga seg kunne hun komme tilbake for en ny undersøkelse. Nå undres jeg på om dette er en overlevning av legers tradisjonelle syn på eldre kvinner som masete og uinteressante pasienter eller var det bare et uttrykk for dårlig medisinsk håndverk og overdreven tro på at sannheten ligger i et røntgenbilde og ikke det som pasienten forteller og hvordan den skadete armen så ut. Både fallet, ta seg for med hånden og de typiske smertepunktene var for oss som tatt ut av læreboken. Etter fjorten dager undersøkte Thor-Øistein armen på nytt da smertene ikke hadde gitt seg og det ikke var åpnet for ny undersøkelse på legevakten. Denne undersøkelsen sa oss med stor sannsynlighet at det her forelå et klassisk håndleddsbrudd uten feilstilling. Et slikt brudd er ikke farlig så lenge det ikke er noen feilstilling, men smertefullt og burde avgjort vært behandlet med en støtteskinne med elastisk bind rundt. Manglende behandling øker faren i verste fall for at bruddet kommer ut av stilling og påfører pasienten betydelig mer smerte.

Da jeg studerte medisin på 60-tallet ble vi innprentet viktigheten av å snakke med og undersøke før vi rekvirerte prøver. Dessuten hadde vi ikke samme mulighet for tekniske undersøkelser som man har i dag. Men i alt dette fremskrittet er jeg redd noe går tapt, det vi med et fint ord kaller legekunsten, nemlig møte mellom lege og pasient, ansikt til ansikt uten forstyrrende teknikk. Blodprøver og andre undersøkelser er hjelpemidler til å stille diagnose, vi behandler ikke blodprøver og røntgenbilder, vi behandler levende mennesker.

Hilsen Ragnhild 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg