Under krigen fikk jeg ei skje harsk tran hver dag vi var på skolen. Etter hvert kom tranen i kjøleskapet og da ble smaken greiere. En eller annen gang i 1950 årene husker jeg at professor Olav Notvarp fra Trondheim skrev en kronikk Aftenposten hvor han han mente at man allerede da kunne vise at tran hadde en gunstig effekt på hjertekar-sykdommer. Dette kunne gjelde både forebygging og behandling. Han mente at tranens omega-3 fettsyrer hadde denne virkningen.
Etter hvert har det “rent mye vann i havet”. Torskelevertranen er renset for tungmetaller og andre miljøgifter og man har redusert A vitamin innholdet som var i høyeste laget. Studier viser etter hvert at omega-3 har betennelses dempende effekt ved en rekke tilstander. Det være seg tarmsykdommer, aterosclerose (åreforkalkning) og leddgikt. Fra omega-3 dannes såkalte mediatorer som kan ha slike effekter. D-vitaminet synes å ha liknende virkning.
Fet fisk som ørret, laks, sild og makrell har høyt innhold av omega-3. Mager fisk som torsk øker også omega-nivået i kroppen vår. Av eller annen grunn ser det ut til at vi nyttegjør oss fettet fra torsken på en god måte, selv uten å spise levra.
Det er mer enn naturlig å skrive om dette idag. Jeg sitter ved kjøkkenbordet i et hus i Lyngen og ser utover Ullsfjorden. Der ligger 2 sjarker ved fiske-bruka og henter dagens fangst. Vi har torsk til middag etter en tur opp i Alpan. Dvs vi går i dalene og ser opp på fjelltoppene.
Hilsen Thor-Øistein
