I Europa og USA har gjennomsnittsvekten de siste ti-årene stadig økt. Barna blir tyngre og vi voksne blir gradvis rundere. Ca 20 prosent av befolkningen defineres som overvektige. Forholdet vekt og høyde vurdere vi med såkalt “kroppsmasse -indeks” , forkortet KMI eller det mye brukte engelske, BMI (body mass index). Regnestykket er: kroppsvekt delt på kvadratet av lengden. Eksempel: jeg måler 180 cm og veier 80 kg, det blir da 80 delt på 1,80 x 1,80, og det blir en KMI på ca 25. Vi pleier å si at mer enn 25 er begynnende overvekt. Har vi en KMI mellom 25 og 30 og har en rimelig sunn livsstil med bra kosthold og bra med regelmessig fysisk aktivitet, Så er det som oftest greit. Dette er også bakgrunnen for at noen forskere bruker uttrykket “fat and fit”. Sykelig overvekt er definert av WHO som KMI mer enn 40 når du er frisk og 35 når det foreligger sykdom som er relatert til overvekten. Kraftig overvekt disponerer for en rekke sykdommer og plager som diabetes 2, høyt blodtrykk, hjerte-kar-sykdommer, kreftsykdommer og depressiv sykdom, samtidig tiltagende slitasje i en rekke ledd.
Duger dietter?
All verdens slankedietter markedsfører temmelig uhemmet. Mange fungerer på kort sikt. Vekten kan gå ned ganske drastisk, men det er uttalt tendens til at den like raskt tiltar igjen. Grete Roede-kursene er vel det eneste som kan dokumentere vedvarende effekt. Ved sykelig overvekt opereres ca 3000 på våre sykehus og antakelig like mange på private klinikker. Og alt dette etter nøye medisinsk utredning. Noen tror at dette er “quick fix”, men det er det absolutt ikke. For at det umiddelbare vekttapet skal vedvare, er det nødvendig med livsstilsendringer på mange måter. Bivirkningene kan også være betydelige. Regelmessig legekontroll er viktig idet mange næringsstoffer taes opp lite tilfredsstillende.
Så til en viktig og gledelig undersøkelse !
Professor Christopher Gardner og medarbeidere fra Stanford universitet publiserte nå i februar 2017 et arbeide som viste svært lovende ting. Vel 4000 deltakere ble delt i 2 grupper. Den ene gruppen spiste mye fett, den andre karbohydrater. Begge gruppene skulle tross denne forskjellen holde seg til mat med mye grønnsaker, grove kornprodukter, ikke bearbeide produkter av kjøtt og fisk, samtidig som tilsatt sukker ble sterkt redusert. Etter ett år var det såkalt signifikant vektreduksjon i begge gruppene med liten eller ingen forskjell mellom gruppene. Deltakerne ble tilrådet å spise til de ikke var sultne lenger og de skulle ikke telle kalorier. Likevel så man at kaloriinntaket på denne kosten gradvis ble mindre.
Og konklusjonen ble:
Karbohydratinntaket bør være grovt korn, brun ris, havre og bygg, fettinntaket fra sunt fett og proteininntaket uten for mye fett i tillegg. Etter ett år: mindre midjemål, mindre kroppsfett, lavere blodsukker og lavere kroppsvekt som vedvarte.
Hilsen Thor -Øistein som synes dette høres lovende ut.
