For tre år siden skrev jeg et blogginnlegg etter å ha vært i begravelsen til Fredrik Fasting Torgersen. Den gangen var det mitt og mange andres håp at saken skulle bli gjenopptatt for endelig å få en rettferdig sluttstrek. Det har så langt ikke skjedd, men etter å ha lest Kronikken til Cato Schiøtz i Aftenposten har jeg et velbegrunnet håp om at nå må det skje https://www.aftenposten.no/…/En-gjenapning-av-Torgersen-saken-er-et-bidrag-til-a-repa… Fredsrik Fasting Torgersen ble dømt til livsvarig fengsel i 1958 for drap på en ung kvinne og ildspåsettelse i Skippergaten i Oslo. Han ble løslatt etter 16 år i fengsel i 1974 og har siden sammen med en rekke støttespillere, blandt andre min mor som den gang var formann i Den norske Forfatterforening hvor FFF ble medlem, arbeidet for å bli frifunnet.
Justismord har skjedd og kommer dessverre til å skje igjen
Selv jurister er ikke ufeilbarlige, de kan gjøre feil, men har dessverre veldig vondt for å innrømme det. Noen ganger må de imidlertid godta at feil er begått og innstille på full frifinnelse. Vi som er opp i årene husker godt både Per Liland-saken og Fritz Moen-saken, begge ble frikjent etter endt soning (Moen døde under soning). Men disse to er på ingen måte de eneste, det kan listes opp en rekke uskyldig dømte som er blitt frifunnet etter gjenopptagelse av saken.Saken til Torgersen er i så måte enestående i at Gjenopptagelseskommisjonen, etter mange fremtredende juristers mening på feilaktig grunnlag, har nektet gjenopptagelse. Man kan undre seg over om det ikke er juridisk prestisje som overkjører menneskelige hensyn.
Mange fremtredende jurister og vitenskapspersoner sto opp for Fredrik Fasting Torgersen
Torgersen hadde mange som trodde på ham og holdt fast på hans uskyld. De mest kjente fra det juridiske miljøet er Professor dr. juris Ståle Eskeland som er død, førstelagmann Nils Erik Lie og Advokat Cato Schiøtz. Men også fremtredende vitenskapsmenn som Professor dr.med. Per Brandzæg (som døde for et år siden) sto på barrikadene for FFT og plukket de såkaldte bevisene mot ham i stykker ett for ett. Dette imponerte ikke juristene i gjenopptagelseskommisjonen. Jeg husker spesielt et utsagn fra en av advokatene som spurte ut Professor Brandzæg under en høring om saken: Vitenskapen får si hva den vil, her gjelder jussen. Dette tyder ikke akkurat på søken etter sannheten, heller at mange jurister lever i sin egen boble, full av juridisk prestisje og uten respekt for medisinsk eller annen vitenskap. Torgersen ble dømt mye på grunnlag av medisinske vurderinger av de såkaldte bevisene, beviser som medisinen i dag forkaster fullstendig. Merkelig at Gjenopptagelseskommisjonen ikke har kunnet godta at endel medisinske sannheter fra 1958 i dag er helt utdaterte?
Det er aldri for sent å si unnskyld
Norge har ved flere anledninger bedt om unnskyldning for uretter som er begått tidligere. Dette gjelder ikke bare åpenbare justismord som Liland- og Moensakene, men urett begått mot Nordsjødykkerne, mot Samene, Osvaldgruppen og andre utsatte grupper som er blitt neglisjert og mishandlet av samfunnet. Nå er det på tide at rettssystemet sier unnskyld til Fredrik Fasting Torgersen, tre år etter han døde og 60 år etter at han ble dømt til livsvarig fengsel og sikring for et drap han etter svært mange jurister og vitenskapspersoner ikke kunne ha begått.
Hilsen Ragnhild som håper å få igjen troen på det norske rettsystemet
