Uten julehefter, ingen jul.
Jeg må tilstå det med en gang. Det er ingen tid på året jeg er mer nostalgisk enn i desember. En ting er alle forberedelsene men også det vi tar oss til her og nå. Som ellers i året leser vi endel, selv om det ikke blir så mye som vi har planlagt. Men nå leser jeg julehefter. Jeg kjøper det som førjuls-presang til familiens trettenåring og leser det selvsagt først selv. Idag ble det “Vangsgutane”. Det første juleheftet kom i 1941. Jeg vil ikke påstå at jeg som 5 åring fikk førsteutgaven, men det var ikke langt unna. Det handler om Steinar og Kåre på gården Vangen i nærheten av Trollheimen. Sterk-Ola er den store helt og rampegutten Larris er urokråka. Som guttunge på landsbygda var det lett med identifisering. Idag er det humrende lesning av nynorsk-teksten. Nostalgi er “vemodig lengsel tilbake til tidligere tider”. Kanskje det er der jeg er? Ifjor da Kaspar fikk juleheftet, fikk jeg mest inntrykk av at dette guttelivet som ble beskrevet, mest ble oppfattet som temmelig eksotisk, men artig. Nynorsken var ikke noe problem. Selv om vi fremdeles leser “91 Stomperud”, blir det en annen greie.
“Dag og Tid” for vaksne.
For en tid siden traff jeg journalisten Andreas Hompland. Han hadde skrevet i Dagbladet noen 10 -år. Men som 70- åring hadde han ingen plass i denne tabloiden lenger. Han hadde nå begynt å skrive i “Dag og Tid”, ukeavisen på nynorsk. Jeg måtte tilstå at dette var ukjent mark for meg. Likevel endte det ut med at jeg nå har lest det ett par måneder. At jeg har blitt positivt overrasket, skyldes nå selvsagt min uvitenhet. Som i mange andre familier blir det mindre papiraviser i det daglige. Fredag og lørdag har det heller blitt Morgenbladet og Klassekampen som har stått for kulturell oppdatering. Det har blitt mye lesing, men jeg er stadig litt frustrert over litt sære og “spissede” emner som ikke har gjort meg nysgjerrig engang. Hva så med “Dag og tid” på dørmatta? Ikke bare Andreas Hompland, men jeg nevner i fleng, Jon Hustad, Per Egil Hegge, Karsten Alnæs, Arvid Bryne, Bernt Hagtvet, Andreas Skartveit, som er faste bidragsytere. Dette er godt voksne folk, og det er kan hende det som treffer meg. Som enkel gutt fra Ski er jeg i utgangspunkt ett stykke unna Nynorsken, men vårt andre målføre er flott !! Selvsagt skrives det om Globalisering og Marthe Michelett, men om masse annet spennende også. Jeg sier bare, dette er penga verdt.
Hilsen Thor-Øistein som har en fin lesehelg.
