Agnar Mykle og “beverpelsen”.

Først skrev Agnar Mykle “Lasso rundt fru luna”, for så å følge opp med “Sangen om den røde rubin” i 1956. I disse bøkene ble kjønnslivet beskrevet ganske frekt og direkte, enten det var i senga hjemme, på tog eller på hurtigruta. Lovverket vedrørende utuktig “skriv og tale” ble trukket frem og forfatter og forlag ble trukket frem i retten. For en forestilling det ble! Det norske folk skulle selvsagt skånes for umoralske skrifter. Å lese hva rettens vitner med kristlig/pietistisk agenda fremførte, forteller litt om hvordan vi og verden forandres. Gyldendal og Mykle ble frifunnet, men restopplaget ble inndratt. Ikke hent konsekvent, spør du meg. Bøkene er selvsagt kommet ut senere og er fortsatt verdt en repetisjon, eller for for første gang en presentasjon. For meg er det lett å glemme at to generasjoner har kommet ut på banen.

Så til “beverpelsen”. I rettsbelæringen gjennomgikk aktor hva saken dreide seg om, og presenterte noen av de mest støtende sitatene fra boken. Bl.a. da bokens hovedperson, student Ask Burlefot i en herlig scene på hurtigruta (eller var det natt-toget?) i aktens hete, stryker sin partner over “beverpelsen”. Jeg vet ikke hvor godt aktor var bevandret i kvinners underliv og tilliggende herligheter, og i opplesingen beskrev han pelsen som “be—verpelsen”, Den gang syntes vi det var temmelig festlig, men det var jo ganske lenge siden.

Assosiasjonene til Mykle og beverpelsen dukket opp for ett par dager siden. Vi gikk tur i Maridalen. Nedenfor skolen er det et 200-300 meters våtområde. Her har bever-familiene gjennom flere år demmet opp en ganske unnselig bekk. Hundrevis av store og små løvtrær ligger strødd i alle retninger. Vi kan selvsagt undres over hva slags system beveren feller trær etter. Stort sett etter to tanker. Trærne felles for å vedlikeholde oppdemmingen og tildels for å få mat. Dette går raskt unna. Et løvtre på 20-30 cm i diameter gnages  over rett over roten på 15-20 minutter. Beveren kan ikke klatre, så dette er nødvendig for å kunne spise barken og løvverket på grenene.

De fleste som går her og det er ikke mange, vil aldri se beveren. Forstarbeidet bedriver den mest i vinterhalvåret, men noe til alle årstider. Særlig morgen og kveld kan vi også se den svømme rundt for å finne spiselige vekster. Hodet stikker så vidt opp av vannet og ser den noen, dukker den raskt.Ta med en liten stol sen ettermiddag, sitt ned i nærheten av kvisthytta som ligger midt i bekken, og vent. Det er litt av en opplevelse  å se når/hvis bevermor og -far dukker opp alene eller med ungene. Forøvrig er det morsomt å vite at beveren er monogam. Vi kan oppleve at 2 bevere slåss og da er det selvsag en hanne som prøver å bryte seg inn i et etablert forhold.

Vel, dette var tanker som starter med assosiasjoner rundt “be—verpelsen”.

Hilsen Thor-Øistein stadig på tur

2 kommentarer
    1. Artig å tenke på at disse bøkene, og vel spesielt Sangen om den røde rubin, i min barndom førte til så mange sjokkerte lesere og offentlig fordømmelse. Eller kanskje det var flest ikkelesere av bøkene som var sjokkert?
      Når vi idag kan se hele spekteret på TV, i ulike realityprogram, i beste sendetid, vet jeg ikke om utviklingen har ført så veldig mye bra med seg. Tenk om vi hadde stoppet et sted i midten, der noe fortsatt var privat og «hellig»? Jeg er bekymret for hvilke forhold barnebarna får til kropp, sex og grenser etterhvert. Kanskje mest redd for jentene, jeg hørte en russelåt i går, stakkars unge mennesker.

      Jeg vokste opp med Agnar Mykles bøker i bokhylla, og historien om Statsadvokat Dorenfelt og be-verpelsen var min fars yndlingshistorie om fordomsfulle og «dumme» nordmenn.

      Og ja, jeg er så enig med deg. Det å sitte helt stille og få med seg en bever som rolig svømmer omkring i sitt kongerike er fantastisk.

      1. Hei Merethe. Alltid så hyggelig å høre fra deg. Kloke og gode kommentarer som vi setter stor pris på. Og ja, er så enig med deg – sexpress må være ødeleggende for ungdommen vår. Ser heldigvis ut til at noe bedring er på vei, men russen har vel bikket helt over med sine «låter». Er det like ille i år som i fjor? Har heldigvis ikke hørt noen i år. Vi er heldige som kan glede oss over bever.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg