Skogstur og tanker.
Etter 3 skiturer på fjellet, er vi nå hjemme i Oslo igjen. Skiforeningen melder om harde og isete løyper og derfor ble det en times tur på beina med piggstøvler og løs dakshund. 2 kuldegrader, fint å gå og ikke et menneske utover meg. Kroppen føltes fin og pusten var grei og jeg tror hjertet slo rolig og greit. Hvorfor skriver jeg dette? Nå er det 4 måneder til jeg er 83 år gammel. Jeg har venner og kjente som har dårlig helse som som fører til begrensninger for hva de får til. Noen har gitt opp og prøver å glede seg over de små ting dagliglivet byr på. Andre har planer om å bygge seg gradvis opp til et mer aktivt liv igjen. Vi er laget forskjellig og forutsetningene og kreftene varierer. Hell og flaks og kanskje litt egeninnsats gjør at 82 åringen ser ganske lyst på på fremtiden. Og hva slags tidsperspektiv opererer jeg med? Jo, denne hyggelige kvelden hjemme og så får vi se hva morgendagen-dagen byr på.
Hva med nyttårsforsetter?
Jeg husker godt en enquete for mange år siden. “Viktige” personer ble spurt om hva som ble viktig for dem det neste året. Ambisjonsnivået varierte noe, men det eneste jeg konkret husker var hun som ville konsentrere seg om å klemme riktig, nedenfra på tannpasta-tuben! Jeg er ikke akkurat der, men der er ikke langt unna. Jeg har ikke lenger planer om de store opplevelser. En eller annen reise blir det nok. Ellers er stikkordet “de nære ting”. Nok tid til “mennesket rundt meg”, mye kontakt med venner, være med på barnebarnas aktiviteter osv. Da jeg etter noen dager sammen med familien på fjellet, sier takk for nå, får klem av 10 åringen som spør om når jeg kommer tilbake og om jeg vil være med på trening, da er det knapt nødvendig å utbrodere mine tanker rundt neste års prioriteringer. Kanskje noen som har fulgt med på denne bloggen begynner å bli trøtte av mine betraktninger rundt det “å gå tur” i skogen. Jeg skal ikke si noe mer om det enn at det er høyt prioritert. Enten alene med hund eller med min kjære, eller som pratetur med venner. En gang i uken i snitt, spiller jeg/vi golf om sommeren. Vi synes fortsatt at dette er moro med venner. Når ballen av og til fyker av gårde i riktig retning, så er det moro. Gamlinger bør fortsatt leke med ett eller annet. Jeg synes det er greit å si jeg er gammel, glad for at jeg har kommet såpass langt opp i årene og for at jeg fremdeles har noen utfordringer foran meg. “Alder er ikke bare et tall”, men et viktig markerende tall for meg.
Hilsen Thor-Øistein, fremdeles 82 år noen måneder til.
