Idag 8, april kjørte vi til Brovoll, Romeriksåsene for å gå på ski. Det var vår hjemme på Lilleborg, likevel ble det skogen. Masse snø, flotte løyper, lite folk. Gran, furu, hogstfelt og nyplantinger 10 – 15 år siden. Istedenfor å la “snart 83-åringen” prøve å gjengi tanker og refleksjoner, vil jeg heller la Jan-Magnus Bruheim få gjøre det med diktet,
“Som levende skog” fra 1954:
Levende skog under stjernor.
Urørleg skog.
Slik skal han stå under himlen
inni din hug.
Det er ikkje lenger time.
Det er ikkje tid.
Urørleg skog under stjernor
er i det som skal bli.
Ein kveld som denne
rører ditt sinn ved æva
og du kan kjenne
at livet er evig
og ingen ting skal ta ende.
Når du må gå-
skal nok av dag bli att.
Som levande skog under stjernor
i still natt.
Hilsen Thor-Øistein
