Uken som gikk var spesiell på flere måter. Vi var fortsatt i sommerOslo – i alle fall til fredag, og nøt tilværelsen med små utflukter, blant annet til Øyene i Oslofjorden, nærmere bestemt Hovedøen (der man helst ikke skal gå i land og befinne seg i busk og kratt som Kari Diesen sang om). Det er rett og slett fantastisk – fergen til øyene går hver halvtime, koster en Ruter-Oslo billett og tar 10 minutter til Hovedøya – en drøy halvtime for å cruise innom alle øyene. Vi har ikke vært på Hovedøya på mange år og kunne glede oss over historiens sus med kloster- og kirkeruienen og den helt spesielle vegetasjonen.
Det viktigste uken brakte var imidlertid oppkjøringen til og markeringen av 10-årsdagen for 22 juliterroren. Markeringen var på alle måter riktig, viktig og verdig. At en forhenværende ordfører ytret et umusikalsk surt oppgulp på Facebook ødela ikke helhetsinntrykket, spesielt siden flere av hans partikolleger viste tydelig irritasjon og gikk i mot innlegget hans som forøvrig ble slettet. Bare trist at han ikke hadde guts til å beklage selve innholdet i innlegget sitt.
Selve 10-årsmarkeringen kunne vi følge hele dagen, på radio og TV. På samme tid betagende og veldig veldig trist. Det er fortsatt ufattelig å forstå rekkevidden av en massakre som dette ble og alle som ble offere for gjerningsmannens systematiske nedslaktning. Da rådhusklokkene slo 77 slag skulle hele Norge stått stille. Det gjorde det ikke, men i alle fall trikker, busser og mennesker på Rådhusplassen sto helt stille og lyttet til slagene som symboliserte 77 liv som gikk tapt.
Vår helt lokale Villa Paradiso har vært smekkfull hver eneste dag og kveld nå i sommer. Til og med inne er det nesten fullt har vi observert. Ute er det deilig å sitte i skyggen under store trær eller en parasoll. Vi hadde invitert fire store barnebarn (18 – 24 år) på pizza i skyggen. Opplevelsesrikt å være sammen med dem uten foreldrene når de deler spennende tanker og ideer med oss. Vi er priviligerte besteforeldre.
Fredag dro vi ned til Bråtene for å være med på årets Gumøy golfs klubbmesterskap og klubbfestr lørdag. Vi hadde en hyggelig fredags kveld med Kjersti og Marit og deres utvidete familie, til sammen 8 med stort og litt mindre stort (yngstemann er 12 år) før vi lørdag formiddag ga oss golfen i vold. Jeg hopper lett over resultatene, men vi hadde det særdeles hyggelig og festen ble strålende. Kvelden var varm, det var dekket ute på verandaen på klubbhuset og det var ikke en gang nødvendig med en jakke. Vi håper vi kan fortsette å glede oss over hyggegolf og trivelige vennskap på banen.
Dessverre greide jeg å avslutte uken med et rundkast ut fra stien opp fra bryggen søndag morgen. Som Thor-Øistein for en uke siden var jeg heldig. Endel skrubbsår, hull i hodet som vi avstår fra å sy og ellers en ganske mørbanket kropp. Men det kunne gått så mye værre. Vi må begge to prøve å lære av dette – og jeg må innse at jeg ikke er 78 år lenger.
Nå koser vi oss de siste varme dagene med Karoline med familie og svenske venner. Vannet holder fortsatt flere og tyve grader og selv når det er overskyet er det godt og varmt.
Hilsen Ragnhild ikke lenger 78 år!
