Endelig kom avgjørelsen Mustafa og mange mange andre har ventet på, UNE har avgjort at Mustafa får vanlig opphold i Norge. Han har bodd i Asker siden han var seks år, gått på skole og tilbrakt hele barndommen Norge. Likevel fattet UNE et endelig utkastelsesvedtak i 2020. Mustafa anla sak mot Staten vet Utlendingsnemnda for å få vedtaket erklært ugyldig. Dommen fra Oslo Tingrett falt i september i fjor og UNEs vedtak ble kjent ugyldig. Staten anket ikke og UNE måtte dermed behandle saken om opphold for Mustafa på nytt etter de føringer som Tingretten hadde lagt. I dag kom resultatet, Mustafa får opphold på humanitært grunnlag. Dette er selvfølgelig en stor seier for Mustafa og vi er mange som gleder oss med ham.
Dommen i Tingretten og nå resultatet av UNEs nye behandling av saken må imidlertid få konsekvenser for langt flere enn Mustafa. Det er i dag 134 barn som lever i frykt for at politiet skal dukke opp om natten og kaste dem ut av landet. Dette er barn som ikke kjenner noe annet land enn Norge, som snakker norsk og føler seg norske. Det er en skam at vi som samfunn behandler barn på den måten. Det er mange ganger sagt at barnets beste skal veie tungt i behandling av asylsakere, men det skjer altså ikke. Hvorfor UNE kan la “innvandringsregulerende hensyn” veie tyngre enn barnets beste, er meg komplett uforståelig. Her må alle gode krefter trå til og sørge for en mer human behandling av asylsøkende barn.
En annen sak som nå kommer opp er spørsmålet om papirløse innvandrere og rett til helsehjelp. SV vil ta dette opp i Stortinget og ære være dem for det. Sånn som det er i dag har papirløse voksne rett til akuttbehandling ved tilstander som ikke kan vente (som fødsel), men skal i utgangspunktet betale for tjenesten. Dersom personen ikke har betalingsevne skal institusjonen som behandler dekke utgiftene. Barn har rett til samme helse og omsorgstjenester som andre barn i Norge, mens voksne uten opphold ikke har rett på helsehjelp for plager/sykdom som ikke er helt akutt.
Det er inhumant å nekte en gruppe mennesker (som ikke er veldig stor) helsehjelp. Fødende kvinner uten papirer har sogar fått kjempestore regninger etter fødsel på norsk offentlig sykehus – fordi de er uten papirer og derved ikke medlem i folketrygden. Det er en logisk brist her; papirløse får ikke lov til å arbeide og tjene penger, men betale for helsehjelp skal de. Det er uverdig at for at disse menneskene skal få den hjelpen de så sårt trenger, må frivillige leger og andre helsearbeidere arbeide for denne gruppen i skjul. Det de gjør blir av myndighetene oppfattet som ulovlig, selv om de burde vite at leger er bundet av et løfte om å gi hjelp der det trengs.
Men i dag skal vi glede oss over UNEs avgjørelse og at Mustafa får bli. Så får vi følge opp de andre sakene så godt det lar seg gjøre.
Hilsen Ragnhild som er glad og lettet
