Dette innlegget handler om språk og språkblomster – som blomstrer som rosene på Bråtane.
Norsk språk er under press og ganske spesielt i akademia, dvs i forskning og undervisning ved våre høyere læresteder. De siste tiårene har det vært en markant nedgang i bruken av norsk fagspråk til fordel for engelsk. Ikke bare på universiteter og høyskoler, men også i dagligspråket sniker engelsk seg inn over alt. Eksempelvis, butikkene har ofte ikke lenger salg, men sale. Er det jåleri eller er det rett og slett fordi alle gjerne vil vise hvor internasjonale de er? Ungdomsspråket er fullt av engelske ord og uttrykk og barnebarna foretrekker å lese på engelsk når de først leser. Jeg blir derfor både begeistret og litt beroliget når kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen sammen med utdannings- og forskningsminister Borten Moe presenterte regjeringens handlingsplan for norsk i akademia for en uke siden. “Språk er nøkkelen til alt” sa Anette Trettebergstuen, og det har hun jamen rett i. Handlingsplanen varsler konkret handling for å styrke norsk fagspråk, hele 21 tiltak skal gjennomføres. Det vil føre for langt å gjengi deler av planen her, men det må betones at dette ikke er et angrep på engelsk og internasjonalisering, men tiltak for at norsk ikke forsvinner som undervisningsspråk. Det er klart at forskningen er og skal være internasjonal slik at publiseringen må være på engelsk. Tross dette er det mange emner hvor norsk med stort utbytte kan brukes som undervisningsspråk. Jeg er ikke i tvil om at planen vil få mange kritikere, høyrøstede sådanne, men de to statsrådene bør få ros for å løfte frem viktigheten av språket vårt.
Ikke bare i akademia trenges en språklig opprydding. Jeg er ikke alene om å irritere meg over departementale ord og vendinger i den offentlige forvaltningen. Noen ganger er skriv som går ut til befolkningen så knotete og vanskelige å forstå at mange gir opp halvveis. Kanskje det var meningen, å skrive så innfløkt at man håper å ikke få vanskelige spørsmål og kommentarer.
Ikke bare i brev fra forvaltningen, også politikerspråket kan av og til være vanskelig å forstå. Jeg har den formastelige tanke at de som uttaler seg uklart sannsynligvis ikke selv vet helt sikkert hva de mener. Da kan det være enklere å komme med noen uklare, runde formuleringer for å dekke over uklare meninger. Dette kommer til uttrykk i intervjuer, særlig på direkten som i Dax18. Jeg må berømme en politiker fra Rødt som stadig er å møte i mediene, sannsynligvis fordi det han sier er klart og tydelig, ikke vanskelig å forstå hva han vil formidle.
Mange profesjoner har sine helt egne stammespråk som først og fremst er myntet på de invidde. Dette er en mulighet for å holde informasjonen intern. Her sitter jeg nok i glasshus – språket som noen kolleger bruker i f.eks. epikriser kan være så vanskelig at pasientene trenger en oversetter for å forstå hva som legen prøver å formidle.
Nå skal dette bli bedre, i alle fall fra det offentliges side. Om det også vil hjelpe på stammespråkene til leger og politikere er å håpe, men lite trolig. Klart språk har vært et satningsområde for flere offentlige etater lenge, men arbeidet er blitt intensivert med ny språklov fra 2022 hvor det stilles det krav om at det skal kommuniseres klarspråklig i det offentlige.
En ung kvinne vi kjenner, utdannet lektor med mastergrad, har fått jobb som Innholdsdesigner i Skatteetaten. Selve tittelen sier lite om hva denne jobben inneholder, men det er altså en slags språkkonsulent. Det arbeidet går ut på er å lage tekster som gjør det mulig for folk å finne informasjonen de trenger samtidig som hun skal arbeide sammen med designere som skal sørge for at nettsider og brev har en visuell utforming som gjør det enklere for brukere å benytte tjenestene. Vår unge venninne brenner for oppgaven og forteller meg at det offentlige faktisk er opptatt av klarspråk som effektiviserende og noe som styrker tilliten til forvaltningen. Da er det bare å håpe at flere enn Skatteetaten skaffer seg språkkonsulenter og at stillingstittelen etterhvert blir slik at folk forstår hva de holder på med. Det er et stykke frem, men de er i gang, og ære være dem for det.
Hilsen Ragnhild som har et annerledes språk i dag enn for femti år siden, og slik må det være