Kortere og saktere, helt greit.


Det å møte sommeren på Gran Canaria i november er litt av et eventyr. Nå har vi gjort det i omtrent 20 år. Vi forlater Oslo i ett par kuldegrader og kommer ut av flyet til en vegg av varmluft! Dette skal jeg skrive litt om, Utgangspunktet blir 2 rusleturer i naturen, dag 2 og3.

Etter som vi blir eldre (for oss 82 og 87 år), tar det litt tid før kropps-termostaten omstiller seg. Første dagen gikk vi litt utenfor hotellet i solen. 27 grader var nok til at svetten silte og det var tendens til å hyperventilere. Dag 2 gikk ikke særlig bedre da vi startet turen kl. 11.30.

Idag derimot, tenkte vi klarere. Vi sto opp tidlig og etter litt kaffe og kjeks og med vannflaske i hånden startet vi ut kl 0800. I den andre hånden hadde jeg en stav og Ragnhild som er operert i foten brukte en stav i hver hånd. Når vi går i løs grus med skarpe steiner føles dette trygt.
Idag ble det en tur på nesten halvannen time, sakte og rolig med små pauser. Pauser fordi jeg trenger å få igjen pusten og tildels for å veksle noen ord om alt og intet.

Etter et langt liv med all verdens tanker rundt fysisk aktivitet, er det rimelig å reflekter litt rundt en rusletur som nettopp er avsluttet. Det er mye god vitenskap idag som kan dokumentere at dette er bra for både kropp og sjel. Vi skal bl.a. vite at allerede etter 5-6 minutters gange, så produserer musklene våre en rekke substanser/mediatorer som er gunstig for de aller fleste funksjoner i kroppen.

Egentlig burde det ikke være så viktige vite det, men likevel. Blodsukker/insulin balansen normaliseres, fettstoffskiftet påvirkes og inflammatoriske prosesser neddempes. Men jeg skal være helt ærlig. Uansett hva jeg vet om slike prosesser i kroppen, det at jeg nå føler roen og tanker som kommer og går, er det fine for en aldrende gubbe. Jeg leste forleden at på sanskrit ( det gamle indoeuropeiske språket), så er ordet «å gå» nær knyttet til «viten» og «å tenke». Dette rimer godt med Kierkegaard og de gamle grekere som sa noe slik som «at de gode tanker kommer når man er ute og vandrer».

Er man en sprek 75 åring, løp og stå på!  Som mangeogåttiåring, ta det med ro ute i naturen. Jeg kan selvsagt ikke la være å ri min kjepphest. Driv litt styrketrening hjemme på gulvet, eller slik det ble for oss idag, noen øvelser på stranden før bad.

Hilsen Thor-Øistein som pleier å si at jeg føler jeg går like raskt som før,,,, det tar bare litt lengre tid…

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg