Latter, stillestående jogging !?

BMJ, en av de mest prestisjetunge medisinske tidsskriftene, publiserte allerede i 2013 en undersøkelse som hevdet at det var grunnlag for å si dette. Etterhvert er det flere artikler om latteren, det er skrevet bøker og det er “latterklubber” med egne instruktører.

Når vi ler, føles det som oftest godt. Noen ganger ler vi ondsinnet,med i etterkant, en ikke helt god smak i munnen. Men la oss se på hva slags “latter forskning” som har vært gjort. For å se på de fysiologiske effektene, er det vanligvis vært feks 100 studenter delt i 2 grupper. Den ene halvparten får se en morovideo som alle ler av. Den andre halvparten, den såkalte kontrollgruppen, setter seg ned med en vanlig underholdning film. Det blir registrert hjertefrekvens, blodtrykk og en rekke ting i blodet. Hva fant man så? I lattergruppen ble det gjort funn som vi vanligvis ser etter fysisk aktivitet i 20-30 minutter. Blodtrykket steg på en sunn måte og det ble generelt en økt blodgjennomstrømning feks i hjernen, stresshormoner (kortisol) sank, balansen blodsukker/insulin ble normalisert, betennelses dempende substanser tiltok og immunsystemet syntes å bli stimulert. I kontroll gruppen skjedde intet.

Såkalte observasjonsstudier er den andre måten som kan gi oss kunnskap. En gruppe ler mye, dvs de har en naturlig lav terskel for  å le. I kontroll gruppen er det motsatt, lite latter. Ut i fra hva jeg allerede har skrevet, er det ingen overraskelse at “lattergruppen” har det best. Det er lite angst og depresjon og mindre med såkalte livstilsykdommer, og de lever lengre. Men hva kommer først, “høna eller egget”? Er deltakerne i “lattergruppen” i utgangspunktet sunnere, eller er det latteren i seg selv som er helse bringende? Uansett, alt tyder på at et ett liv med mye latter er bra for det meste.

Jeg tror at blide smilende mennesker stort sett ser lyst på livet og for den saks skyld også har en god latter på lur. På våre skogsturer kommenterer vi ofte på hvordan vi får kontakt med møtende. De aller fleste vi møter sier hei og smiler og kanskje det blir en liten, hyggelig samtale også. Særlig blir det slik hvis de har med seg en hund. Bare det å gå i skogen inviterer jo til at man ihvertfall for en stund har det bra med både kropp og sjel. Jeg må bare tilstå det med en gang: en tur på fortauet til Storsenteret gir meg ikke den sanne opplevelsen. I Japan og særlig i Tokio området er det flere milioner som har organisert seg i “skogsbading” eller Shinrin Yoku bevegelsen. Det blir nødvendigvis ikke så lange turene men det blir mye å sitte ned for å nyte naturen. Japansk forskning viser klare helsegevinster ved å være i skogen. Så da gjelder det vel for oss også?

Hilsen Thor-Øistein som skrev mer om skogsbading for ett års tid side.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg