Nå er alle enige om at kollega Espen Nakstad, assisterende helsedirektør, er en stjerne som kommunikatør. Hva vil det si? Jo, han er faglig solid og han fremmer sitt budskap slik at alle forstår det. Det er 2 ting som er viktig å formidle. Hva er det det hele dreier seg om og hvordan skal vi te oss. For folk flest er dette hovedelementene som så blir supplert med endel detaljer.
Folkehelseinstituttet har vel 1000 ansatte, bl.a. epidemiologer, virologer, som tildels driver overvåkings-rutine arbeide, og forskning på høyt nivå. Helsedirektoratet er landets høyeste medisinske-faglige organ. Disse 2 institusjonene legger så grunnlaget for de politiske avgjørelser som taes når vi kommer i en slik krisesituasjon som denne pandemien utgjør. Det gis så råd, anbefalinger forskrifter og påbud. Det blir alt fra hvordan vi skal vaske hendene til hvordan sykehjemmene skal takle covid-19 syke demente.
Alt dette er formidlet slik at vi føler oss trygge. Så skjer det at leger med ellers god kompetanse står frem i mediene og sår tvil om vi er på riktig vei. Tidlig i pandemiforløpet sto lege frem i programmet til Fredrik Solvang og hevdet at modellene for å vurdere forløpet i befolkningen var gale. Hun hevdet at smitte-tallene, antall syke og døde ble kraftig undervurdert. Professor emerita i infeksjonsmedisin støttet godt opp under dette. Hun kritiserte manglende bruk av smitteverutstyr, for slappe karantene og isolasjonsevnekrav og mye annet. Det er naturlig at mediene lar seg friste til å slå opp faglig medisinsk uenighet. Ønsker disse kollegene at den faglige policy skal endres, er kanskje ikke NRK og Dagbladet den rette vei å gå? Mange kan bli unødig usikre og redde.
Er det ikke riktig å få frem faglig uenighet? For all del, men mye av den diskusjonen hører hjemme i faglige fora. Det er naturlig at det vil være kolleger som er uenige i den strategien som er valgt, men er det nødvendig å flagge slik uenighet på TV eller i dagspressen? Hvis uenigheten er så sterk at de kollegene mener deres synspunkter burde høres av de ansvarlige, kunne kanskje en henvendelse til FHI eller helsedirektoratet være veien å gå? Når de beste i epidemiologifagfeltet har blitt enig om ett felles program, bør ikke alle kolleger slutte lojalt opp om dette? At det så i etterkant, blir evaluering, er viktig og en helt annen sak.
Hilsen Thor-Øistein
