En oppvekst fra 1930 åra, gjennom krigen og videre, det var guttedager med skøytehelter. Ballangrud med flere gull i OL i 1936 har jeg bare lest om og skøyteløpere med respekt for seg selv konkurrerte ikke i krigsårene. Men gutta våknet til live igjen og vant gull allerede i St. Moritz i 1948.
Det er her Sverre Farstad kommer inn. Sønnen Hasse har skrevet “Fri som falken”, historien om Sverre Farstad og Falken trioen. Jeg har nå hatt noen herlige repetisjoner av egne minner fra oppveksten og noen episoder fra senere.
Under krigen gikk vi på skøyter uten tanke på hva forbilder kunne inspirere oss til. Hva det kunne dreie seg om, fikk jeg likevel litt peiling på da jeg fant en gammel bok om Oskar Mathiesen. Vi måkte snøen på et lite tjern og lagde rundbane. Jeg gikk gjennom isen bare en gang. Skøytene var den gang en historie for seg. Det var skruskøyter eller såkalte “blekkspann” som vi spente på støvlene med reimer. De første skikkelige skøytene fikk jeg 10 år gammel. Ett slags lengdeløpsskøyter med kortere jern enn vanlig. Historien var at de kom fra England og var beregnet på skøytehall, “short track” . Spennende, fordi det var bare jeg som hadde dette. Det ble bra skøyter etterhvert, men likevel, karrieren på isen tok slutt i 15 års alderen.
Så litt om den såkalte Falken trioen fra Trondheim. Henry Hval, Sverre Farstad og Hjallis, nevnt etter alder. De store stevnene ble overført på radioen. Vi lå på gulvet og førte rundetider. Dette var noen av vinterens høydepunkter. Reporter “Niff” beskrev alt som skjedde på banen. Henry Hvals 10 000 meter med 10-11 skjær på langsidene, Sverres atletiske stil på 1500 meter. Isen nærmest sprutet ved fraspakene da han vant gull i St. Moritz i 1948. Hjallis var mesteren som kom litt senere.
Endel av boken er basert på etterlatte A-4 ark som Sverre F. etterlot seg. Hasse har sydd dette sammen på en spennende måte med samtaler med samtidige, og selvsagt egne notater. Han forteller bl.a. om farens utrolige allsidighet. Han konkurrerte som vektløfter, syklist, svømmer, roer og i en rekke andre ting. Han var også en god pistolskytter og jeg husker godt første gang jeg traff han på Husebybanen. På skytebanen var jeg nok hans senior, men det ble en andektig hilsen på skøytelegenden. Artig å se at han tok sin idrett nr 9 eller 10 litt alvorlig også.
Til slutt litt om Sverre F. som gjorde endel på “sin måte”. Han røkte opptil 40 virginia sigaretter om dagen. 4 måneders pause tok han før de 2 beste sesongene. Imponerende ! Jeg kjenner også til andre med liknende vaner helt i verdenstoppen. Ved røyking dannes kullmonoksyd som reduserer oksygentransporten.og trening bli med “med brekket på”. Når røkeren så tar pause, flere røde blodlegemer uten kullmonoksyd ?? Bedre prestasjonsnivå?? Dog jeg tar ikke sjansen med en generell anbefaling.
Han hørte også på den svenske trener-legenden Gøsta Olander i Vålådalen som insisterte på lange rolige dager og restitusjon etter tøff trening i mellomhøyden på fjellet. Dette er fortsatt “god musikk”.
Det har blitt endel biografier om idrettsprofiler etterhvert. Sverre Farstad var en spennende kar og det lar Hasse oss ta del i.
Hilsen Thor-Øistein som har hatt noen timer god lesning,
