Nå vil jeg fortelle om en annerledes og spennende opplevelse. Barnebarn Kaspar har gått tre år på videregående skole i Lund i Sverige og i går “tok han studenten” som det heter hos broderfolket.
Skolen Kaspar gikk på, Polhemskolan, har 2500 elever og det var 900 avgangselever fordelt på vel 30 klasser. I Sverige er det tradisjon med en dag for å feire “studenten”, på Polhemskolan er det første tirsdag i juni. Over hele Sverige feires avslutning av skolegangen en dag i løpet av de to første ukene i juni. Dette er nærmest for en folkefest å regne – 17 mai på Karl Johan er ingenting i forhold til den mengden av venner og bekjente som ventet på “sin” student.
For studenten selv startet dagen tidlig med sjampanjefrokost med påfølgende lunsj, konsert ved lærerband, fika med lærerne for så å vente på sin tur til å “slippes ut” til ventende tilskuere til et bestemt tidspunkt med trommevirvler og opprop av klassens navn.
Tradisjonen tro slippes de 30 klassene ut en klasse av gangen. Studentene løper da samlet ut av skolen, ned noen trapper og ut på plassen hvor vi som venter på dem står bak en inngjerding med blomster og andre små ting som karaktiserer studenten og som blir hengt rundt halsen deres. Vi, og alle andre, hadde plakater som viser bilder fra studentens liv, gjerne med noen morsomme tidlige barnebilder som på Kaspars plakat. Hedda brukte hele dagen før dagen til å lage en veldig fin Kasparplakat.
Etter å ha blitt hyllet av slektninger og venner samles hver klasse utenfor skolen hvor det står lastebiler de har leiet for anledningen. Lastebilene er selvfølgelig dekorert med plakater som forteller hvilken klasse det dreier seg om og de ferske studentene står på lasteplanet og skråler og synger mens mens bilen kruser rundt i byen. Relativt uskyldig og det mest rølpete vi opplevde i løpet av denne dagen utenfor Polhemskolan.
Det er også tradisjon for at studenten feires med en familie- og vennerfest, Kaspars fest ble holdt på en gammel gård utenfor Malmø. Stor stas med gaver, blomster og taler. Ut på kvelden trekker hovedpersonen seg tilbake for å fortsette festen sammen med venner fra klassen.
Hvorfor forteller jeg dette? For det første fordi det var en veldig fin opplevelse, for det andre som et innlegg i den pågående russetidsdebatten. Denne dagen opplevde vi som en veldig fin dag for disse avgangselevene. De var ferdige med alle eksamener og kunne glede seg sammen med klassekamerater, venner og familie. Selvfølgelig fester de, det er dem vel unt. Men det er ikke en fireukers vedvarende fest som også kan gå ut over eksamensresultatene. Jeg tror svenskene med sin tradisjon har funnet en god måte å virkelig feire sine avgangselever og la dem skinne denne dagen. Tretten års skolegang er slutt, nå er det ferie bortsett fra at det er vitnemålutdeling om en uke. Det er så vidt jeg har forstått ikke en familiehappening, men for skolen og elevene.
Hilsen Ragnhild
