Polarekspedisjoner og Thor-Øistein.

 For å si det med en gang. Fysisk har jeg selv ikke vært med på noen ekspedisjon, men takket være satellitt-telefon har jeg på en måte vært med i isødet. I snart 15 år har Børge og jeg hatt et hyggelig vennskap som nå bla fører til at vi går turer i skogen på beina, vi sitter på kafé og prater og vi bruker mobiltelefonen.. 

Børge er ca 25 år yngre enn meg og det er ihvertfall litt av poenget med det jeg skriver idag. Sånn i det daglige går ekteparet Halvorsen/Endsjø skogsturer sammen med hunnen Pia eller jeg  går sammen med gamle venner. Ellers følger jeg barnebarn på diverse treninger. Om sommeren blir det  enkelte dager på golfbanen. Mao, vi er heldige. Vi er rimelig spreke og kan gjøre det meste. Seniorsenteret i vår bydel er ett flott tilbud, men behovet er der ikke enda. Til vi er 70-75 deltar de fleste av oss i det mangfoldige livet. Deretter ser det ut til at det forventes av oss at vi skal holde oss til eldre aktivitetene og kanskje bør bo i “eldreghettoer” også.

Og så tilbake til det som bidrar til opprettholde spenstige tanker i hodet. Vennen Børge var ung Nordsjødykker i midten av 1980 årene. Risikodylk ned mot 350 meter med alt det hasardiøse dette innebar. Dette var garantert ufarlig på et tynt grunnlag av våre kolleger. Av alt han har  har utført senere, er nok alenetur i vintermørket til Nordpolen, noen og 90 dager, toppen og nærmest en umenneskelig prestasjon. Og da glemmer jeg ikke Antarktis og et utall av breer, Patagonia, Nordost og Nordvestpassasjen i seilbåt, osv. osv. Enten der er i foredrag eller i vanlige samtaler bruker Børge lite “jeg formen”. I mange situasjoner blir det i overkant beskjedent.

Nå har han akkurat kommet hjem fra “en tur” til Alaska. Gått Chugach icefield breen på langs med en venn. Det tok 3 uker og i en bisetning har han nevnt at 2 ganger ble han hengende i sikringstauet ned i bresprekker og det med fullt utstyr også. Pytt, pytt.

3 timers tur i kuppert skogsterreng forrige dagen hadde han tid til. Selv om jeg er vokst opp i skog og mark, er hans observasjonsevne i naturen for meg temmelig enestående. Hva pratet vi om når vi ikke holt kjeft ?? Absolutt alt, men jeg må selvsagt grave å spørre litt. For meg var det litt moro at jeg kunne introdusere nytt, vilt terreng for han. Forresten han heter Ousland også.

Hilsen Thor-Øistein, stadig på skauen

1 kommentar
    1. Børge Ousland har jeg hilst på også. Han signerte sin bok: Alene over Nordpolen i bokhandelen på Nesodden i 2001. Min mann Odd fikk boka på bursdagen sin, Du verden som tida går. Jeg er veldig glad i å lese reiseskildringer, særlig teltliv. Lars Monsen er min store favoritt. At jeg sjøl ikke er noen aktiv turgåer straffer seg sjøl. Det hjelper ikke liksom å være med pulken i isødet bare i tankene! Ha en riktig god middag idag, og kanskje på tur imorgen?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg