Jeg postet et innlegg for noen tid tilbake om alternative behandlere, spesielt homeopater, og hva vi skolemedisinere kunne muligens lære av dem. Jeg står for at mange alternative, spesielt homeopater, lykkes med behandlingen ved å bruke god tid på pasientene. Men når noen kaller seg alternative behandlere og tilbyr behandling på e-post og telefon, slik den såkalte alternativdoktoren gjør, er grensen for det akseptable langt overskredet. Alternativdoktoren, som slett ikke er doktor men refleksolog bruker nettstedet sitt til å markedsføre behandling i hjemmet via telefon til å “bygge opp og gjenopprette funksjonen i organene dine…”. Når han nå også tilbyr en helsesjekk (fortsatt via telefon) for å finne årsaken til kreft har han gått alt for langt og Kreftforeningen reagerer.
Lovverket og de alternative Alternative utøvere som Alternativdoktoren passer som regel på å holde seg innenfor lovverket som sier at det ikke er lov å tilby behandling for navngitte sykdommer. Det er også ulovlig å påstå at slik behandling virker.Ved å nevne kreft og andre alvorlige sykdommer som MS beveger han seg helt på kanten og delvis over kanten for det lovlige. Forbrukerombudet behandler klager på slik markedsføring, men det synes ikke å ha særlig virkning på disse utøverne. Fortsatt er det daglig helsides annonser i avisene for behandling mot natt-tissing (som ikke akkurat kan sies å være en alvorlig sykdom eller symptom) og leddplager. Ved å ikke nevne sykdommer ved navn kan de kanskje holde seg på rett side av lovverket.
Alternative utøvere har meget brokete bakgrunn. Jeg nevnte Alternativdoktoren som kaller seg refleksolog, noe som neppe er en beskyttet tittel. Andre kaller seg healere. Jeg hørte nettopp om en som driver med massasje som tilbyr fjernhealing – det vil si å behandle med tankens kraft. Selvfølgelig gjør det oss godt om noen tenker hardt på oss og ønsker oss vel, men jeg har vanskelig får å godta dette som et behandlingsprinsipp.
Syke mennesker er sårbare. Jeg finner det uetisk og uansvarlig å utnytte slik sårbarhet til egen vinning. Alternativ behandling er som regel kostbar og det er ikke vanskelig å forstå at alvorlig syke mennesker bruker mye penger når de får et håp om bedring. Slik kan en del useriøse utøvere fortsette sin virksomhet på grensen til det lovlige og tjene fett på det. Det er å håpe at myndighetene setter foten ned og sørger for at mye av denne useriøse virksomheten opphører. Inntil i dag er det ikke skjedd.
Bildene viser en kinesiolog i arbeid og en udokumentert test for å diagnostisere matoverfølsomhet.
Hilsen Ragnhild som blir sint og frustrert