Thor-Øistein på Lofotfiske.

Lofotfiske i “gamledager”

Etter å ha vært på Ullevål sykehus i 2-3 år ble vi yngre legene spurt om vi kunne tenke oss ett år på Vestvågøy som vikar for distriktslegen. Jeg og en annen hoppet av vaktsystemet på Ullevål. Kollega Falck ente opp i Borge og jeg med familie i Stamsund. Det var ingen andre leger der, så det endte opp med at vi var 2 leger som hadde omsorg for 10 000 mennesker. Etter noen måneder fikk jeg brev fra fylkeslegen om at jeg også var blitt Lofotfiske lege. Og det var ikke småtteri med flere tusen fiskere i tillegg. Det var bronkitter, lungebetennelse og fiskeredskap som hadde satt seg fast i armer eller bein. Den største utfordringen kom da det ble påvist coli-bakterie i vannet som ble brukt i fiskerimottakene. Vannet kom fra den eneste drikkevannskilden vi hadde. Jeg kontaktet fylkeslegen og han igjen direktoratet. Heldigvis fikk vi dispensasjon slik at vannet ble tillatt på mottakene, og det ble heller ingen katastrofe med bedervet fisk. Så vidt jeg vet er det 8 leger som er på øya nå. Takk og pris for at vi kom helskinnet fra dette. Men det ble et fantastisk år med verdens hyggeligste befolkning. De viste å sette pris at vi gjorde så godt vi kunne.

Skreien er norsk historie.

Skrei kommer av ordet “vandre”. Den er en slank variant av kyst-torsken vår og er fastere i kjøttet. De lange svømmeturene fra Barents havet styrker muskulaturen og det merker vi når den kommer på tallerkenen. I varierende antall kommer den til norskekysten for å gyte. De siste årene i store mengder. Hovedkonsentrasjon ender opp rundt Lofoten og Vesterålen. Her gyter den. Det er en rørende beskrivelse av han- og hun-fisk som svømmer ved siden av hverandre. Rogn og melke blandes ved denne øvelsen.  Yngelen som så oppstår, bringes med strømmen mot Barentshavet igjen. Hundre-vis av tonn fiskes opp hver uke i perioden januar til april. Mye av dette ender opp mer eller mindre direkte på matbordet. Mye fryses og mye henges på gjel. Etter ca 3 mnd i vind, kulde og sol er 70 prosent av vekten borte , vannet er fordampet. Slik tørrfisk har vært handelsvare helt fra vikingtiden. Særlig Spania,Portugal og Italia setter pris på tørrfisken vår. Bacalao er også rett og slett navnet på torsk. Som en kuriositet kan nevnes at det sies at  en portugisisk gifteferdig kvinne burde kjenne til minst 100 oppskrifter på bacalao.

Oppdrettstorsk?

Ja, dette har vi strevd med og det gjør vi fortsatt. Det har vært store praktiske problemer og sykdom på fiske. At vi i Norge skal spise torsk foret med importert kraftfôr, er for meg en gåte. Summen av skrei og kysttorsk holder for oss. Sist sommer opplevde jeg å få oppdrettstorsk i fiskebutikken uten at det ble sagt fra. Jeg klagde på kvaliteten, og da kom tilståelsen. At vi i Norge spiser mindren enn halvannet fiskemåltid i snitt PR uke forstår ikke jeg. Det er miljøvennlig, godt og attpåtil sunt. 

Hilsen Thor-Øistein som stadig har tankene på skreien nordfra.

3 kommentarer
    1. Reklame: Kari Traa ut med ny kolleksjon!!
      Ikke akkurat passende klesplagg på Lofotfiske?
      Hilsen Inger

    2. Inger Cappelen: helt enig Inger, på ingen måte passende. Siden det ikke har vært reklamert for produkter jeg/vi absolutt tar avstand fra, har jeg ikke prøvet å gjøre noe med det. Men med din støtte tror jeg vi skal prøve å få til mer passende reklame på vår blogg. Men det er altså avhengig av Mediehuset Edgemont (som eier blogg.no). Beste hilsen Ragnhild

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg